Foto: Flickr.com/antwelm
Utlendingsnemnda (UNE) har utsatt avgjørelsen om returer til Iran til 25. september.
Det betyr at personer med endelige vedtak om retur til Iran fortsatt ikke har plikt til å reise. Politiet skal heller ikke gjennomføre tvangsreturer til Iran før UNE har tatt en ny beslutning.
Rundt 140 saker står på vent
UNE har også fortsatt å sette saker som kan ende med retur til Iran på vent.
Om lag 140 saker ligger nå hos UNE og inneholder en vurdering av mulig retur til Iran. Nemnda opplyser at den ikke vil behandle disse sakene før den mener den har tilstrekkelig og pålitelig informasjon om situasjonen i landet.
– Per i dag er forholdene i Iran fortsatt så usikre at det ikke er grunnlag for å behandle saker som kan føre til retur av iranske borgere, opplyser UNE.
Da returstansen først ble innført tidligere i år, gjaldt den rundt 110 saker med mulig retur til Iran. Antallet saker som nå står på vent, har dermed økt til rundt 140.
Gjelder flere enn avviste asylsøkere
Stansen gjelder ikke bare personer som har fått avslag på asylsøknaden.
Den omfatter også iranske borgere som er utvist fra Norge, har fått oppholdstillatelsen tilbakekalt eller har fått avslag på andre typer oppholdstillatelser mens de befinner seg i Norge.
Dublin-saker er derimot ikke omfattet. Personer som skal sendes til et annet europeisk land etter Dublin-reglene, kan fortsatt bli returnert dit. Det er der søknaden om beskyttelse skal behandles.
Fem ekstra dager med usikkerhet
Den forrige fristen var 20. september.
Utrop skrev i juli at UDI og UNE hadde forlenget stansen fram til denne datoen. Personer med endelig avslag skulle heller ikke tvangsreturneres i perioden.
UNE oppdaterte informasjonen 18. september. Nå sier nemnda at den senest 25. september skal avgjøre om stansen skal forlenges eller oppheves. Det samme gjelder beslutningen om å holde de rundt 140 sakene på vent.
Utsettelsen betyr dermed at avgjørelsen er skjøvet fem dager fram i tid. Den gir ikke personene det gjelder en ny oppholdstillatelse eller et nytt vedtak om beskyttelse.
Returstopp gir ikke automatisk nye rettigheter
En midlertidig stans i utreiseplikten betyr først og fremst at personen ikke trenger å forlate Norge så lenge stansen gjelder, og at politiet ikke kan gjennomføre tvangsretur til Iran i samme periode.
Det betyr ikke i seg selv at et tidligere avslag blir opphevet. Hvilke andre rettigheter den enkelte har til blant annet arbeid, økonomisk støtte, mottaksplass eller helsehjelp, avhenger av personens konkrete sak og oppholdsstatus.
UNE skiller også mellom «suspensjon av utreiseplikten» og det å sette en sak i bero. Det første handler om at returplikten midlertidig settes til side. Det andre betyr at UNE venter med å behandle saken.
Følger utviklingen i Iran
Bakgrunnen for stansen er den uoversiktlige situasjonen i Iran.
UNE viser blant annet til de landsomfattende protestene som startet rundt årsskiftet, og krigen mellom USA og Iran som begynte 28. februar. Nemnda sier at den følger utviklingen nøye før den bestemmer hva som skal skje videre.
Det er derfor ennå ikke bestemt om personer med endelig returvedtak igjen får utreiseplikt etter 25. september.
Dersom UNE opphever stansen, kan personer som omfattes av endelige returvedtak igjen få plikt til å forlate Norge. Dersom den forlenges, fortsetter den midlertidige ordningen.
