
Foto: Utrop
Kaltham Alexander Lie beskrev i 2016 i Utrop hvordan folk skjelte ham ut på gata, og at venner ble advart mot å gå sammen med ham. Han fortalte også om hån og dårlig behandling i butikker.
Ti år senere forteller Thee Yezen Al-Obaide om en annen opplevelse. I intervjuet med Utrop sier han at imamer som tidligere unngikk ham, nå stopper ham på gata for å spørre hvordan det går. De setter av tid til å prate med ham.
Det er en konkret forandring. Samtidig forteller Al-Obaide at medlemmer i Tamam har opplevd trusler og overfall, og at flere frykter å miste familie og venner hvis de står fram. Det er fortsatt langt fram til skeive muslimer kan bevege seg trygt og føle seg hjemme i alle miljøer.
KIFO-tall viser ulike holdninger
En undersøkelse fra KIFO i 2022 omtalt i Utrop nylig viser at muslimske respondenter har ulike syn på likekjønnede forhold. 38 prosent svarte at et seksuelt forhold mellom to voksne av samme kjønn var helt galt. Omtrent en tredjedel mente at det ikke var galt i det hele tatt, mens resten ikke hadde noen mening. Undersøkelsen omfattet personer med bakgrunn fra ni land.
At omtrent én tredjedel svarte positivt, er en svært betydelig andel. Den blir særlig slående når vi ser den i lys av at likekjønnet sex fortsatt kan straffes med døden i enkelte arabiske land. I Jemen kan straffen være steining.
Tallene viser at skeive muslimer ikke står alene når de ønsker større aksept. Mange respondenter avviste ikke likekjønnede forhold, og en stor gruppe var usikre eller hadde ingen mening. Det gir rom for samtaler som kan flytte holdninger.
Troen får norsk språk og form
Norsk islam utvikles også gjennom arbeid med religiøse tekster, og norske muslimer praktiserer islam mindre anstrengt. Islamic Cultural Centre har i over 20 år laget en norsk koranoversettelse med kommentarer. Det gir flere mulighet til å lese og diskutere Koranen på et språk de bruker til daglig. Religionsforsker Olav Elgvin har pekt på at oversettere må ta valg om ord og forklaringer. Slik får islam også et norsk språk og uttrykk, og enkelte aspekter tones ned ved oversettelse for å passe inn i en norsk virkelighet. Les mer i Utrops sak om koranoversettelsen.
Muslimske ledere kan bidra til endring
Khalid Mahmood, leder for Islamsk Råd Norge, har også uttrykt tydelig respekt for homofile, i motsetning til i 2009 da han var tvetydig. I intervjuet med Utrop sa han: «Jeg respekterer deres måte å være på, så får det være opp til Gud å dømme.» Han trakk fram menneskers likeverd og omsorg for medmennesker som noe av det fineste ved islam.
Slike uttalelser viser vilje til endring. Religiøse ledere setter tonen i moskeer og organisasjoner. Når de snakker om respekt og menneskeverd, kan flere oppleve at de fortsatt har en plass i fellesskapet.
Utrops serie om norsk islam viser mennesker som allerede er med på å forme religionen her: Akhtar Chaudhry, som har pekt på muslimske lederes deltakelse i norske markeringer; Khalid Mahmood, som vil at moskeer skal være synlige samfunnsaktører; og Thee Yezen Al-Obaide, som arbeider for større forståelse for skeive muslimer. Les mer i Utrops artikkel om norsk islam.
Samtalene har begynt å endre møtene mellom mennesker. Nå bør muslimske ledere bidra til at respekt blir fulgt av trygghet og tilhørighet. Kjærlighet og tro kan høre sammen. Skeive muslimer skal slippe å velge mellom dem.







