Tre elever: f.v i først row, Jinyi Li, Violet Weli Laura og Jiarun Zhang;to lærere f.v. Jan Egil Hagen og Meiqing Lin
Foto: Privat

Kinesiske elever om å ha matte i Norge

Shanghai og Singapore topper PISA-undersøkelsen i matematikk, mens Norge presterer som gjennomsnittet. Men hva ligger bak? Utrop tok en prat med elever med kinesisk og annen bakgrunn i norsk skole, samt to lærere, om matematikk og undervisningsmetoder i Norge og utlandet.

Utrop nr. 3/2014 (16.01.2014)

Jingyi Li (16)
Li kommer fra Kina, og har bodd i Norge i åtte måneder. Hun synes at matematikk er det letteste faget i skolen.

– Det er fordi vi lærer fortere i Kina. Det jeg lærer nå i norsk skole, har jeg faktisk lært i Kina allerede. Jeg synes matte er lettere her enn i Kina. Vi har to undervisningstimer i matte hver dag i Kina, men her har vi bare to undervisningstimer hver uke. Vi får mindre hjemmelekser her. I Kina får vi ikke tid til å gjøre hjemmelekser på skolen, men her vi gjør det nokså ofte.

– Men vi føler mye stress i Kina, fordi har vi mye å lære hver dag. Men mye av det vi lærer, får vi aldri bruk for i praksis. Vi lærer bare for å bestå eksamener. Det vi lærer her i Norge, er mye mer grunnleggende og tett koblet til praktisk bruk.

Jiarun Zhang (17)
Zhang kom til Norge i 2010. Han sier at matematikk er dette letteste faget i skolen.

– Selv om jeg ikke snakket mye norsk på denne tiden, gjorde jeg det ganske bra i matte. Fordi jeg hadde lært det i Kina. I tillegg er det mindre hjemmelekser her. Vi får tre ganger flere hjemmelekser hver dag i Kina enn i Norge. Læreren underviser veldig intensivt, og elevene må jobbe hardt for å følge opp. Men ikke alle klarer å gjøre det bra i matematikk.

Men i Norge underviser læreren ikke så fort, og læreren vil gjenta og gjenta mange ganger til alle elevene forstår.

– Etter tre år synes jeg at matte er ikke lenger er så lett som før da jeg nettopp hadde kommet hit.

Violet Weli Laura (14)
Laura kommer fra Canada og har bodd i Norge i fire år.

– Jeg liker matte! Men jeg synes ikke at jeg er spesielt flink i matte. Den største forskjellen er at her i Norge lærer de i ting i et saktere tempo, mens i Canada lærer de ting på et høyere nivå fortere. For eksempel lærer har vi emner på pensum i 7. klasse her som vi hadde i 3. klasse i Canada.

– Jeg tror at det som vil gjøre norsk matematikkundervisning bedre, er at elevene begynner å lære matematikk litt tidligere.

Meiqing Lin (55)
Lin var mattelærer i Kina og har bodd i Norge i 23 år.

– Jeg tror at en del av norske elever er redde for matematikk. Dattera mi og sønnen min er født her, men de er flinke i matte. I Kina er tankegangen at grunnleggende ferdigheter er veldig viktig. Matematikk krever enormt mye øving, men det er lite hjemmelekser her i Norge.

– I Kina fokuserer skolen mer på karakter, og derfor bruker elevene mye tid på å lære. Av og til fører det til at elevene bare er flinke til å løse eksamensoppgaver, men ikke kan bruke matte i praksis.

– I tillegg gjenspeiler PISA-undersøkelsen ikke hele bildet av utdanningen i forskjellige land, slik som at kinesiske elever bruker mer tid til å forberede seg til tester enn de norske, men dette forholdet blir ikke regnet med i undersøkelsen. Hvis alle hadde brukt samme forberedelsestid, tror jeg at resultatet ville blitt annerledes enn i dag.

Jan Egil Hagen (37)
Hagen har sju års erfaring som matematikklærer i videregående. 

– Norge presterer gjennomsnittlig i PISA-undersøkelsen, og de fleste i norsk skole mener vi bør ha bedre resultater. I en del år har det vært gjort en stor innsats i skolen for å bedre resultatene (selv om PISA-undersøkelsen ennå ikke viser forbedring). Det vi trenger for å bedre resultatene våre, er bedre lærere og bedre pedagogikk. Det er mulig vi trenger elever som i større grad forstår verdien av utdanning også, men det enkleste å gjøre noe med er lærere og pedagogikk.

– Det er ikke lenger de beste studentene som blir lærere slik det var før. Fordi den norske økonomien går godt, er det mange andre muligheter i næringslivet for de flinkeste studentene der de kan tjene mye mer og oppnå en høyere status. For at de beste studentene skal bli lærere, må man gjøre det mer attraktivt å være lærer i Norge.

Gode lærere må ha god faglig selvtillit, slik at de kan gjøre undervisningen bedre. Lærerne skal klare å kombinere det å gi elevene utfordrende oppgaver der de kan utforske og finne kreative løsninger selv med mer tradisjonelle metoder som er helt nødvendige for å lære grunnleggende ferdigheter. Elevene må møte lærere som selv synes matematikk er spennende og morsomt og som kan formidle denne entusiasmen. Det er ingen lett oppgave.