I aksjon: her er Kongolo avbildet under et nylig opptreden under Open Expressions på Caféthatret.
Foto: Privat
Fikk "oppdrag" av hjemløs mann på gata

Synger for å hjelpe

Livet i det borgerkrigsherjede Kongo var ikke det beste utgangspunktet for en sangkarriére. Kanskje det er nettopp derfor konsertklare Elvic Kongolo (24) har tatt vare på de få, men verdifulle sjansene han har fått i livet.

Utrop nr. 6/2014 (06.02.2014)

Kongolo har vært kreativ så lenge han kan huske. I fødebyen Kinshasa sang han fra han var guttunge og frem til gymnaset. Her i Norge har han studert 3-D-animasjon på Noroff, og etter hvert satset på en sangkarriére. 24-åringen har vært et fast inventar på Cafétheatret og nettverket Open Expressions, hvor han har opptrådt sammen med andre artister.

– Folk spurte hvorfor jeg ikke hadde egne opptredener. En av eierne på Cafétheatret fortalte meg med én gang at han likte det jeg holdt på med og at han kunne holde av en dato for en konsert.

– Hvor viktig har denne typen nettverk vært for deg?

– Betydningen har vært enorm, og da særlig i et land som Norge. En ting jeg har lært av å bo her er at man må ta ett steg av gangen og skaffe seg villige medhjelpere på veien, hvis man skal oppnå noe.

Fikk rektor til å danse på bordet
Som unngutt var Kongolos to store inspirasjoner den nå avdøde storstjernen Michael Jackson og rapperen Shaggy.

En gang han lavmælt sang en Shaggy-låt ble han stoppet av en streng vakt på skolen, som til slutt måtte trekke på smilebåndet og gi seg ende over for guttens entusiasme. En annen gang sang han for skolekameratene en egenkomponert låt. Oppstandelsen ble så stor at en lærer sendte ham til rektors kontor.

– Han virket med en gang skeptisk og jeg fryktet det verste, nemlig at han skulle straffe meg for ordensforstyrrelse i klasserommet. Så spurte han om hvorfor jeg sang i tide og utide, og om jeg kunne synge en passasje av "Matekesi". Både han, min faste lærer og inspektørene til stede på møtet ble så begeistret at de begynte å danse, og rektor selv tok til å danse på bordet av glede.

Likevel var det en opplevelse med en krigsinvalid mann i gatene i Kinshasa som førte til at han bestemte seg for å bli sanger.

– Jeg sang "Matekesi" og flere andre tradisjonelle kongolesiske melodier for ham. Mannen mente jeg hadde en gudgitt gave, og at jeg måtte bruke sange for å hjelpe folk. Så det er det som i hovedsak er min motivasjon.

Vil gi folk grunner til å smile gjennom musikken: kongolesiskfødte Elvic Kongolo ønsker å få blest rundt afro-pop i Norge.
Foto: Claudio Castello
Måtte flykte
Kongolo, som ble født i Kinsahasa som eldst i en flokk på åtte søsken, kom til Norge for fire år siden gjennom familiegjenforening. Faren var aktiv politiker i et Afrikas mest voldsutsatte og krigsherjede stater. Til slutt ble tilværelsen i Kongo for farlig og han måtte flykte.

– Far kom først alene  til Norge for åtte år siden. Så fulgte vi andre etter, forteller 24-åringen.

– Situasjonen er fortsatt urolig, med en fred som kun finnes på papiret. Vanlige kongolesere kan ikke kritisere regjeringen, og det er stor misnøye med den sittende presidenten, forteller han.

Fant et miljø

Ten-sing og Norske Talenter
Ved ankomst til Norge endte Kongolo først opp i Hov i Oppland, hvor han ble kjent med kormiljøet i den lokale kirken, og var blant annet på ten-sing festival i Tyskland for to år siden. I 2011 var også Elvic og brødrene med i fjerde sesong av Norske Talenter, under navnet Kongolo Bros.

– Er det noe du synes har vært utfordrende så langt i artistkarriéren?

– Vanskeligst er det å få gitt ut plate. Norge er et lite marked og interessen for afro-pop er fortsatt ikke stor nok. Jeg tror nok det er et bedre strategi å holde mange nok konserter slik at jeg kan skape blest om sjangeren.

Synger om livserfaringer
Afro-pop tar opp både sosiale problemstillinger og livets mer hverdagslige sider. Kongolo sier at han ikke bare vil synge om politikk og sosial oppvåkning i fødelandet, men også om livets gleder og sorger og kjærlighet og tilgivelse.

– Sangene mine handler også om gamle flammer. I kongolesisk og afrikansk musikktradisjon er det vel ansett å skrive sanger som gir folk et avbrekk fra det som ofte er en vanskelig hverdag.