I 2013 publiserte magasinet National geographic en artikkel om hvordan amerikansk befolkning kommer til å se ut i 2050. I artikkelen publiserte de bilder av personer med blandet bakgrunn, basert på reelle personer.
Foto: Faksimile

Norge i året 2050 – føl deg frem

Norge er blant landene som får høyest vekst i folketallet fremover, ifølge tall fra Eurostat. Utrop spurte forskere, politikere og fagpersoner: Hva blir dynamikken i det nye mangfoldet fram mot året 2050?

Utrop nr. 18/2016 (03.05.2016)

Utrop spurte 19 politikere og meningsbærere om deres drømmer og følelser for en fremtid med stor befolkningsvekst. 16 svarte at de ikke forsto spørsmålet. De kunne derimot sende statistikk, partiprogram, info fra UDI osv. De tre som forsto spørsmålet, hadde interessante svar å komme med.

EUs statistikkontor, Eurostat, har i løpet av 2014 og 2015 samlet tall fra de fleste europeiske land og laget prognoser for folketallet fram mot år 2050. I enkelte land vil folketallet gå ned, mens i andre vil det øke. Norge legger seg helt i toppen blant dem som øker. Hvis prognosene stemmer, vil Norge i 2050 ha omtrent 50 prosent flere innbyggere enn i dag. Det vil si at folketallet i Norge hopper fra dagens fem millioner til rundt sju og en halv million. Statistisk sentralbyrå (SSB) er litt mer konservative og anslår folketallet til å rundt én million lavere, seks og en halv million i 2050. Det skal også sies at begge kilder opererer med tre mulige scenarier.

Kristian Tronstad er forsker i By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) ved Høgskolen i Oslo. Han har laget en grafisk fremstilling av trenden i en rekke europeiske land fra 2015 og frem til 2050, basert på tall fra Eurostat. Norge topper statistikken. Hvordan blir befolkningssammensetning, hvem er de “nye” innbyggerne?

SSB har laget en indikasjon på sammensetningen av befolkningen i 2050 i forhold til i året 2015. Andelen minoriteter vil øke fra rundt 16 prosent til rundt 28 prosent, anslås det.
Foto: Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Etniske nordmenn i flertall
SSB har, med utgangspunkt i sine egne tall, laget en indikasjon på sammensetningen av befolkningen i 2050 sett i forhold til i året 2015.

Tronstad påpeker at tallene ikke tar høyde for det varierende antallet asylsøkere. Tidligere hadde vi ganske høy arbeidsinnvandring, men i årene framover vil vi trolig se mer av flyktninginnvandring.

– Økningen i folketallet har både med fødselsoverskudd og økt innvandring å gjøre. På kort sikt vil flyktninginnvandringen vi har nå, bli svært kostbar. På lengre sikt er konsekvensene mer usikre, forklarer Tronstad.

SSB har laget en indikasjon på sammensetningen av befolkningen i 2050 i forhold til i året 2015. Andelen minoriteter vil øke fra rundt 16 prosent til rundt 28 prosent, anslås det.
Foto: Statistisk Sentralbyrå (SSB)


– På den ene siden vil befolkningsveksten bety at flere kan bo omkring i hele landet og bidra til å finansiere velferdsordningene. En forutsetning for at denne utviklingen skal bli positiv for Norge, er at vi lykkes med å få innvandrere ut i jobb slik at de blir selvkjørende. Lykkes vi ikke med integrering, blir det store forskjeller på folk, og da står dagens velferdsordninger i fare, sier han til Utrop.

Ta vare på verdier
Statsviter Sylo Taraku er på sin side blant dem som ikke bare forsøker å “håndtere” mangfold, men som jobber aktivt for mangfold. Han var inntil nylig generalsekretær i organisasjonen Likestilling, Integrering, Mangfold (LIM) og har tenkt mye på hva det vil si å være norsk i framtiden.

– Med befolkningsøkningen og økt innvandring vil vi i framtiden unektelig bli et mer mangfoldig samfunn. Betydningen av å være norsk kan komme til å forandre seg. Når flere borgere har svakere tilknytning, vil for eksempel norsk historie bety mindre for den norske identiteten. Jeg tror det kan utvikle seg et slags diaspora-samfunn der ulike mennesker har ulike virkelighetssfærer. Jeg tror ikke på melting pot-modellen i Norge slik som forskere spår samfunnet blir i USA.

Ett av sju ekteskap som inngås i USA, er mellom personer fra ulike "raser" eller etniske grupper, skrev Utrop i 2011 og viste til tall fra Pew Research Center. Fleretniske amerikanere er ifølge New York Times en av landets raskest voksende demografiske grupper. I USA finnes det nå studentforeninger, festivaler og konferanser for blandingsbarn, og folk av blandet herkomst er ofte å se i underholdningsbransjen, i filmer, tv-serier, popgrupper og så videre.

I 2013 publiserte magasinet National Geographic en artikkel om hvordan amerikansk befolkning kommer til å se ut i 2050. Artikkelen inneholdt bilder av personer med blandet bakgrunn, basert på reelle personer. En slik raseblanding vil redusere genetiske sykdommer, hevdet forskere i artikkelen.

Taraku forklarer at det å ha felles verdier, i en tid med store forandringer, er viktig:

– Det er ikke til å unngå at det mer mangfoldige samfunnet i framtida vil ha en større grad av verdipluralisme. Allikevel er det mitt håp at vi kan samles om en slags felles identitet og holde fast ved denne. Jeg håper sekularitet, ytringsfrihet og likestilling vil være verdier vi klarer å bevare. I USA ser vi jo hvordan landet er sammensatt av veldig mange kulturer, samtidig med at den nasjonale identiteten binder borgerne sammen.

Taraku mener segregering blir den største utfordringen og viser til situasjonen i Sverige.

– Dette ser vi veldig tydelig i Sverige, der "alle liker innvandrere, men ingen vil leve med dem". Denne dynamikken er i stor grad et spørsmål om klasse. De øvre lagene av samfunnet lar underklassen betale prisen for mangfoldet, og så oppstår det gnisninger mellom dem nederst på rangstigen. Arbeiderklassen føler seg veldig ofte ikke hørt av mainstream-partiene og begynner derfor å stemme på partiene ytterst til høyre fordi de føler at disse lytter til dem. I dette ligger en veldig viktig nøkkel til et godt og mangfoldig samfunn: Mainstreampartiene på midten må forholde seg aktivt til bekymringene folk i de lavere samfunnslagene har. Dette tror jeg er en viktig ingrediens for å oppnå suksess med et mangfoldig samfunn, sier Taraku.

Atle Simonsen er formann i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU). Han håper resultatet av innvandring ikke blir at Norge blir et mindre fritt samfunn.

– Problemet er ikke at det kommer flere innvandrere, men om norske og vestlige verdier utvaskes. Dessverre er jeg redd for at det kan skje dersom innvandringen blir så stor at integrering blir umulig. Frihet er vanskelig å få, men lett å rive ned. Frihet er alltid bare én generasjon unna utryddelse, sier Simonsen.

Befolkningssammensetningen i Norge i 2015
Foto: Utrop/SSB

Mangfold gir økonomisk vekst
Richard Florida er professor og sjef for Martin Prosperity Institute ved Rotman School of Management under University of Toronto. Han har gjort det til sitt livsprosjekt å bevise at mangfold lønner seg – med tall. TIME Magazine har konstatert at han er blant verdens 140 mest fulgte på Twitter og har mange tilhengere verden over.

Florida er mest kjent for sitt fokus på det han kaller “den kreative klassen”. Denne består av kunstnere, musikere, teknologiarbeidere, innvandrere, homofile og han mener at disse bringer med seg den beste dynamikken i større byer og metropoler. Disse miljøene tiltrekker seg i neste omgang nye kreative mennesker og forretningsinitiativer som i sin tur skaper den største økonomiske veksten, mener han.

Befolkningen i 2050.
Foto: Utrop/SSB
Han opererer med en indeks som kombinerer de ovennevnte samfunnsgruppene og rangerer de amerikanske byene etter hvor stor grad av dette mangfoldet byen har. Ved siden av disse tallene legger han tall fra Milken Institute. De indikerer hvor mye kapital som genereres av teknologiindustrien i en gitt by. Resultat: Byer med mange homofile, kunstnere, musikere, teknologiarbeidere og innvandrere har størst økonomisk vekst.

– Vår forskning viser at det eksisterer en forbindelse mellom et byområdes nivå av toleranse for en rekke mennesker, disses etniske og sosiale mangfold, og områdets suksess i å tiltrekke seg talent, inkludert høyteknologiarbeidere. Det viser seg videre at de som jobber i teknologi og forretningsliv tiltrekkes av steder som er kjent for tankemangfold og åpenhet. Disse stedene innehar det vi kaller «lave barrierer for å ønske menneskelig kapital velkommen», skriver han i rapporten Technology and Tolerance: The Importance of Diversity to High-Technology Growth.

Opprinnelig publisert i mai i år.