Politisk rådgiver i UD Arvinn Gadgil jobber for å forbedre bistandsarbeidet i utlandet.
Foto: UD

Mer ris enn ros for norsk bistandsarbeid

Det norske bistandsbudsjettet har siden 2005 økt med 52 prosent, noe som naturlig nok stiller høye krav til gjennomføringen og forvaltningen av bistanden.
Utrop nr. 2/2011 (03.02.2011)
13. januar la riksrevisjonen fram resultatene fra en undersøkelse med både ris og ros til Utenriksdepartementet. Der departementet skårer bra i multilateral bistand, er arbeid mot korrupsjon begrenset og at det er svakheter ved planleggingen og oppfølgingen av den bilaterale bistanden.

– Undersøkelsen ble utført ettersom det er veldig krevende å få gjennomført bistandsarbeid, sier ekspedisjonssjef ved Riksrevisjonen, Helge Strand Østtveiten om grunnen til hvorfor det ble foretatt en slik undersøkelse. 

Svak planlegging og oppfølging

Det kom fram i undersøkelsen at forvaltningen og oppfølgingen av midler er svake. Det kom også fram at tiltak i den bilaterale bistanden viser svakheter i Utenriksdepartementets planlegging og oppfølging av hva bistanden blir brukt til. Dette er vesentlige tiltak innen helse og utdanning i viktige samarbeidsland som Tanzania og Nepal.

– Det er da en stor risiko for at midlene som blir sendt ikke realiserer de målene som er satt. Målene er blant annet fattigdomsbekjempelse og å forbedre folks livskvalitet, sier Østtveiten. Men Norges svake deltakelse i FNs arbeid mot korrupsjon gikk ikke heller ubemerket forbi. Der oppmaner Riksrevisjonen til et mer aktivt styrearbeid i organisasjonen. 

– Dette er noe vi tar svært alvorlig. Vi skal følge bedre med på, og hjelpe til med å forbedre FN så godt vi kan, sier Arvinn Gadgil, politisk rådgiver for utviklingsminister Erik Solheim. 

Tiltak mot korrupsjon

Korrupsjon er et utbredt problem i verdenen, og ikke minst i Norges samarbeidsland. Land som er fattige, i krig og i konflikter er mest utsatt og sårbar for slik virksomhet, og i noen land er slike ting dagligdags kost. Men korrupsjon kan også opptre i stabile land. 
Undersøkelsen viser svakheter ved departementets arbeid med korrupsjon i bilateral bistand, men Riksrevisjonen ser positivt på at Utenriksdepartementet har gjennomført tiltak for å redusere korrupsjon i norsk bistand, og at departementet håndterer korrupsjonssaker når disse oppdages, meldes det i dokumentet.

– Vi har hele tiden vært i dialog med riksrevisjonen helt siden de startet undersøkelsen i 2007, og vi tatt initiativet til å opprette en kontrollenhet som skal følge med, og utføre en etterforskning på suspekte ting. Denne kontrollenheten jobber uavhengig av Utenriksdepartementet, men melder fra til oss hvis de hører eller mistenker at noe ulovlig foregår, slik at vi kan ta affære, sier Gadgil. 

Kan trekke tilbake bistand

Tiltakene regjeringen har mot korrupsjon avhenger av hvilken type bidrag som blir gitt, men kontrollenheten er en viktig brikke i kampen mot korrupsjon ettersom de driver med aktiv etterforskning mener Gadgil.

– Hvis det er steder hvor vi mistenker at det foregår korrupsjon, vil vi kutte bistanden inntil vi vet helt sikkert hva som skjer. I arbeidet mot korrupsjon er vi anhengig av at vi store organisasjoner angir korrupsjon. Derfor er kompetansen i Utenriksdepartementet viktig, sier han.

I de tilfellene der det er påvist at det faktisk foregår korrupsjon, kan Utenriksdepartementet kutte bistanden helt.