Rafiullah Qayoumi ble sendt ut av Norge alene etter at han fylte atten. Da hadde han bodd i Norge i tre år.
Foto: Flickr/Creative Commons
Papirløs unggutt på vandring i Europa

Enslig 18-åring utvist – lever alene i Europa

13 år gammel reiste Rafiullah Qayoumi fra Afghanistan til Norge helt alene. Nå er han utvist fra Norge og lever et usikkert liv et sted på det europeiske kontinentet. Familien i Afghanistan er forsvunnet. Han håper at han en dag kan komme tilbake til Norge. 

Utrop nr. 18/2014 (02.05.2014)

På telefon fra et sted i Europa forteller Rafiullah Qayoumi at han ønsker å komme tilbake til Norge. Han hadde fått venner i løpet av tiden sin her, og han vet ikke hva fremtiden har i vente. Familien hans har han ingen kontakt med, og bestefaren bor fortsatt i Norge. 

– Jeg har ikke kontakt med familien min i Afghanistan. Jeg har prøvd å finne dem, men jeg har ikke lykkes. Jeg mistet noen familiemedlemmer i krigen, og jeg reiste lenge for å komme til Norge, sier Qayoumi. 

Ferden hans begynte da han flyktet til Iran som 13-åring i 2008 på grunn av krigen i Afghanistan. Han reiste gjennom flere land på veien mot Norge. Underveis tok han småjobber for å spare penger til å reise videre. Han forteller om et tre dagers fengelsopphold i Tyrkia på grunn av manglende oppholdstillatelse og jobbing i Hellas under vanskelige omstendigheter. 

– Først kom jeg til Iran. Jeg var 13 år. I Iran jobbet jeg for å tjene penger for å reise til Tyrkia. Siden jeg var så ung, sendte ikke iranske myndigheter meg tilbake til Afghanistan selv om de fant ut at jeg ikke hadde oppholdstillatelse. Siden reiste jeg blant annet med båt, tog, fly og til fots videre gjennom via Tyrkia gjennom Europa til Norge. 

Opphold og refleksjonsperiode
Våren 2010 kom han til Norge, helt alene, etter en lang reise på tvers av et helt kontinent. Han sier at han ville til Norge fordi han hadde hørt mye positivt om landet, og han håpet å kunne starte et liv her. Bestefaren hans bor i Larvik, men Qayoumi har ikke lyktes å komme i kontakt med han. 

Han fikk avslag på sin søknad om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag i 2011, men vedtaket ble delvis omgjort og han fikk midlertidig oppholdstillatelse til han var fylt 18 år. I 2013 fikk han innvilget et opphold på ytterligere seks måneder. Denne perioden kalles en refleksjonsperiode, og den er gitt for å gjøre det mulig for personer som skal være ofre for menneskehandel å anmelde forholdene. Refleksjonsperioden gikk ut 23.10.2013. 

Ifølge Qayoumi har han blitt utsatt for trusler og utpressing fra menneskesmuglere som mente at han skyldte dem penger. Han anmeldte forholdet som organisert menneskesmugling 12. juli ifjor. Utrop har fått tilgang til Utlendingsnenmdas (UNE) vedtak i saken til Qayoumi. I vedtaket fra UNE heter det at truslene fra smuglernettverket ikke gir grunnlag for opphold ettersom det dreier seg om et forhold i Norge, og ikke i hjemlandet Afghanistan. 

Etter avslag på asylsøknaden ble det tatt stilling til om Qayoumi hadde behov for opphold på humanitært grunnlag. Oppholdstillatelse kan gis når sterke menneskelig hensyn taler for det, eller når personen har særlig tilknytning til riket. 

I UNEs vedtak kommer det fram at nemnda vurderer at det ikke er snakk om omstendigheter som tilsier at Qayoumi ved retur til hjemlandet står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. 

Til slutt ga Qayoumi opp håpet om å få bli i Norge. Men hadde ingen ting å reise tilbake til i Afghanistan. Siden den endelige avslaget kom, har han reist rundt i Europa på egenhånd. 

Savner Norge
Qayoumi forteller han slet med å tilpasse seg og integrere seg i samfunnet etter han var kommet til Norge. Han var aggressiv og fikk ikke den hjelpen han trengte. Men han lærte seg etter hvert språket og han fikk venner. Nå håper han på å få komme tilbake, og det snart. 

– Selv om det var en tøff tid i Norge, vil jeg tilbake fordi jeg ikke har noen venner eller familie lenger, sier han.

– Vet ikke hvor familien er
Han har to søstre og en bror som han tror er sammen med hans mor, men han vet ikke hvor de befinner seg nå. 

– Jeg vet ikke hvor moren min er, og jeg har ikke kontakt med familien min ellers, forteller han. 

Ifølge vedtaket fra Utlendingsnemda (UNE) var ikke helsetilstanden alvorlig nok til at Qayaoumi kunne få opphold.  

Qayoumi var i kontakt med leger og psykologer ved Sørlandet sykehus HF i april 2011. Frustrasjonen over ikke å få oppholdstillatelse gjorde ham aggressiv i oppførselen. Mange av vennene hans fikk oppholdstillatelse, og han skjønte ikke hvorfor han ikke fikk det samtidig som dem. Det skal ha ført til at han utviklet adferdsvansker og mulig depresjon, fremgår det i sakspapirene. Den helsemessige tilstanden legges ikke vekt på i behandlingen av søknaden.

En person Utrop har vært i kontakt med som kjente Qayoumi i løpet av hans tid på diverse institusjoner, forteller at deres møte med gutten var positivt. Personen ønsker å være anonym.

– Vi har prøvd å hjelpe ham, og han var i en lang periode oppgitt. Etter en tid med oss følte han seg sett og hørt, og han blomstret og jobbet hardt. Han fikk en meningsfull hverdag, forteller hun. 

– Vi har aldri opplevd han som aggressiv, men kjenner til hans tidligere historie.

Ingen unik historie 
Hun sier at de har jobbet med flere traumatiserte barn, og at Qayoumi sin historie ikke er unik. 

– Vi jobber med barn som har opplevd krig og mye vonde ting, og jobber med å hjelpe dem til å bearbeide traumer og vonde opplevelser og forhindre utagering, forteller hun. 

Det snakkes ofte om den plutselige avskjeden hans i Lyngdal.

– Det var en vanskelig avskjed, vi fikk ikke tid til å forberede den, sier hun.

Det har ikke vært enkelt å opprettholde kontakten med Qayoumi, men det hender at de får kommunisert. 

– Vi sender sms og ringer, og prøver å formidle kontakt videre, men det er ikke så enkelt nå som han har reist, sier hun. 

Vennen til Qayoumi forteller til Utrop at hun kjenner til flere unge afghanere som har fått innvilget midlertidig opphold frem til dagen fyller 18 år. UDI opplyser til Utrop at muligheten til å gi denne typen midlertidig opphold kom i 2009. I perioden 2009-2013 har 156 mindreårige fått slik tillatelse. 62 av dem var afghanere. 

Stedet han kaller et hjem 
Qayoumi håper å komme tilbake til Norge og treffe vennene sine igjen en dag.

– Jeg har vennene mine i Lyngdal, og jeg vil tilbake, sier han. 

Håpet er at han kan komme tilbake til det stedet han kaller hjem. Han ønsker en ny sjanse til å komme til Norge, men han vet ikke hvordan han skal få den.

– Etter jeg fikk rettshjelp, håpet jeg at jeg skulle få oppholdstillatelse, men har ennå ikke fått det. Nå har jeg vært ute av landet i tre måneder. 

Nå arbeider Qayoumi svart i landet der han oppholder seg i for å få penger til mat og klær. 
 

FAKTA: 

SSB kom i år med en ny rapport om mindreårige flyktninger. De har sett på tall fra perioden 1996-2011. I rapporten kommer det fram at hele 90 prosent har bakgrunn fra Afghanistan, Somalia, Irak, Sri Lanka, Etiopia eller Eritrea. Åtte av ti er gutter, med en noe likere kjønnsfordeling blant dem fra Afrika.

I 1996 var det rundt 100 personer som søkte asyl i Norge som enslige mindreårige. De neste årene kom en økning til en topp på nær 1 000 søkere i 2002 og 2003. Deretter sank søkertallene for igjen å øke i 2008 og 2009. I 2009 søkte hele 2 500 personer asyl som enslige mindreårige. Etter 2009 har tallet gått betydelig ned.

Enslige mindreårige asylsøkere har krav på advokat under hele asylprosessen. Denne retten gjelder også ved en eventuell klagesak. Advokaten blir tildelt av UDI. De enslige mindreårige asylsøkerne som vurderes som klart overårige etter aldersundersøkelsen, får ikke advokat gjennom hele asylprosessen.