Innvandrerkvinner får færre barn enn tidligere, hvor familiemønstret likner mer på den norske, ifølge prosjektleder i Civita, Mathilde Fasting.
Foto: Flickr

Endring i fødselsmønsteret blant innvandrerkvinner

Innvandrerkvinner får færre barn enn tidligere. Fødselsmønstret deres likner mer på det til norske kvinner.

Utrop nr. 19/2014 (08.05.2014)

– Fruktbarheten synker dess lenger innvandrerkvinner fra Asia, Afrika og Latin-Amerika har bodd Norge. Flere forhold siller inn. For det første påvirkes naturlig nok innvandrerkvinnene av fødselsmønstret i landet som de flytter til. Dess lenger de har bodd i Norge, dess mer ligner

Foto: Civita
fødselsmønstret norske kvinner, skriver prosjektleder i Civita, Mathilde Fasting (bildet) til minervanett.no.

Innvandrerkvinner vil vanligvis ende med et fødselsmønster som ligger et sted mellom der de kom fra og dit de flytter. Ti år etter innvandringen har mange europeiske innvandrerkvinner omtrent samme fruktbarhetsnivå som kvinner i landet de nå bor i. 

En rapport skrevet av Marianne Tønnessen på statistisk sentral byrå (ssb), tar for seg fruktbarhet og demografi blant innvandrerkvinner og deres barn. Kvinner fra land som Tyrkia, Irak, Pakistan og Iran har hatt en nedgang i fødselsratene fra 3,4 (1999) til 2,5 (2012), og tilsvarende har kvinner fra Øst-Asia hatt en nedgang fra 2,5 (2000) til 1,6 (2012). 

Innvandrere utvandrer
I 2011 stod innvandrere for 70 prosent av utvandringen. Ser man på lengre tidsperioder, som kan være lurt når det gjelder demografi, viser tallene at over halvparten av innvandrerne som kom til Norge mellom 1971 og 2001, ikke lenger bor i Norge.

– Bryter man ned tallene, er det migrasjonsforskjeller mellom land og innvandringsårsaker. Arbeidsinnvandrere og borgere fra vestlige land har høyere migrasjonstilbøyelighet enn andre innvandrergrupper, og arbeid er den klart viktigste årsaken til innvandringen etter 2004, etterfulgt av familiegjenforening, skriver hun videre.