Regjeringskvartalet ble rammet av en kraftig bombe 22. juli 2011 og åtte mennesker mistet livet. Bildet er tatt 1. august samme år.
Foto: Yngvar Johnsen

Tre år etter

På dagen tre år etter terrorangrepene ved regjeringskvartalet og på Utøya får både fortiden og fremtiden stor oppmerksomhet fra berørte, organisasjoner, politikere og presse. 

Utrop nr. 28/2014 (31.07.2014)

Flere steder i landet har det i dag blitt holdt minnemarkeringer for ofrene for terroren 22. juli. Statsminister Erna Solberg holdt tale utenfor regjeringskvartalet, der lederne for de politiske partiene, Oslos ordfører Fabian Stang, tidligere statsminister Jens Stoltenberg og flere andre var til stede.

– Vi kan aldri gjøre om det som skjedde 22. juli 2011. Men som samfunn må vi arbeide for at vi står bedre rustet mot denne typen angrep. Tragedien viste at det var nødvendig å styrke beredskapen i Norge. Bedre etterretning, mer politi, en sterkere beredskapskultur er avgjørende for å begrense og forebygge vår sårbarhet. Men vi kan ikke verge oss mot alle farer gjennom beredskapstiltak. Det viktigste vi kan gjøre for å ruste oss, er å stå opp mot radikalisering og voldelig ekstremisme, sa statsministeren.

Video av talen finner du her

Avtroppende AUF-leder Eskil Pedersen var den første som talte til de oppmøtte på markeringen. I talen hevdet Pedersen at at vi som samfunn ikke har maktet å diskutere tankegodset til gjerningsmannen grundig nok.

– Tre år etter angrepet er rasismen tilbake i kommentarfeltene. Høyreekstreme partier vinner valg i land rundt oss, sa han og fortsatte:

– Vi må vinne aksepten for noe så selvsagt som at menneskeverdet er ukrenkelig. Gjør vi det, vil det være en brannmur mot hatets flammer.

Sender direkte
Riksdekkende medier dekker i dag terroren som skjedde for tre år siden og minnemarkeringene bredt. Aftenposten sender direkte tv fra minnemarkeringen i Oslo Domkirke. Også VG TV har sendinger fra markeringene. Det samme har Dagbladet. Fokus for markeringene er – naturlig nok – ofrene for tragedien, de mange som mistet livet og de mange som mistet sine kjære.

Et aspekt som har vært mindre framme i pressedekningen hittil i dag, er det faktum at terroristen Breivik i sitt “manifest” så på muslimer som en særlig trussel mot Europa og Norge og begrunnet sitt angrep på AUF-ungdom med at Arbeiderpartiet har lagt til rette for muslimsk innvandring. At muslimhatet lever videre på nettet, er det lett å finne eksempler på. Senest i går ble følgende skrevet under fullt navn i kommentarfeltene på Facebookgruppen til den antimuslimske gruppen Stopp Islamsieringen av Norge (SIAN):

«Det er slik Islam er. På den måten har islam blitt utbredt i 1400 år. 270 mill drept på grunn av denne doktrinen. De som fremdeles mener at islam er en fredelig og hyggelig religion bør tvangsinnlegges fordi de er en fare for resten av verden. Isil følger bare oppfordringene som står i deres koran og hermer etter muhammed i minste detalj. ''Slakt de vantro hver gang muligheten byr seg''.», skriver én.

«[Islam s]prer seg som en dødelig sykdom. Islam er nåtidens pest. To tusentallets svartedauen. Sier det på nytt at jeg håper indelig at Norge forbyr islam å lager forbud mot koranen», skriver en annen.

– Forskes for lite
I en kronikk på Nrk Ytring i dag minner Rune Berglund Steen, Shoaib Sultan og Ervin Kohn i Antirasistisk Senter om at de advarte mot økende islamhat og den faren en slik ideologi utgjør i en kronikk de skrev allerede i 2010. Nå roper de et kraftig varsku om manglende forskning på høyreekstremisme i Norge.

– Tre år senere befinner vi oss i stedet i en merkelig bakevje. Det står nesten ikke til troende, men det forskes omtrent ikke på høyreekstremisme i Norge. Det har heller ikke funnet sted noen reell opprustning av sivilsamfunnet på dette feltet. Hvordan er det mulig for et samfunn som har blitt så hardt rammet av et problem, ikke å gjøre innsatsen mot det aktuelle problemet til en soleklar prioritet? Det er merkelig, det er foruroligende – og det er ikke minst en anledning for den nye regjeringen til å ta noen solide grep, skriver de.

Marginalt miljø
Klassekampen bringer i dagens utgave et intervju med noen av de få som følger med på og forsker på høyreekstremisme i Norge. Redaktør for Hate Speech International Øyvind Strømmen sier til avisen at han ser svært alvorlig på Anders Behring Breiviks manifest og hvordan det kan påvirke enkeltpersoner, selv om han understreker at det høyreekstreme miljøet i Norge har utviklet seg lite siden 2011. 

Ekstremismeforsker Jakob Aasland Ravndal mener det bare finnes én militant høyreekstrem gruppering som kan utgjøre en reell fare i Norge per i dag, Den norske motstandsbevegelsen. Og selv denne gruppen er liten og sliter med rekrutteringen, påpeker han.

Link til artikkelbildet (Creative Commons).