– Vi må la mangfoldet og likeverdig bli en del av tjenestetilbudet, er tonen fra Ingrid Vassli Flateby og Camilla Holt Hasle (t.v), begge koordinatorer i Seksjon for pasientsikkerhet og likeverdige helsetjenester ved Oslo universitetssykehus HF (OUS)
Foto: Stephen Gerard Simmersholm

Sykehuset skal bli enda bedre på mangfold

En ny strategi for likeverdige helsetjenester og mangfold ved Oslo universitetssykehus (OUS) skal forbedre sykehustjenesten ytterligere på dette punktet.

Utrop nr. 17/2018 (26.04.2018)

I den nye strategien, som gjelder for perioden 2017-21, legges det opp til en stadig forbedring av OUS' mangfoldige profil, sier Ingrid Vassli Flateby og Camilla Holt Hasle, begge koordinatorer i Seksjon for pasientsikkerhet og likeverdige helsetjenester ved Oslo universitetssykehus HF (OUS).

– Strategien er en stadfestelse av hvor vi er og en tydeliggjøring av hvor vi vil videre. Som seksjon er det viktig å være vår rolle bevisst, men samtidig er det viktig å understreke at å fremme mangfold og likeverdig behandling i våre tjenester som helseforetak er et fellesansvar, sier Vassli Flateby.

– Vi ser dette helt klart som noe vi skal strekke oss etter, sier kollega Hasle Holt.

Klarere perspektiv
I to år har seksjonen jobbet med den nye startegien. En av endringene, sier rådgiverne, er å sørge for et tydeligere mangfoldsperspektiv blant de ansatte.

– Tre viktige poeng i den nye strategien handler om følgende: 1) Rekruttere flere ansatte med flerkulturell bakgrunn, 2) Yte en bedre flerkulturell tjeneste og 3) Bli bedre på mangfoldsledelse.

For å hente innspill har man vært ute på feltet, både innad og utad.

– Vi har hatt møte med eksterne samarbeidspartnere som Røde Kors og Diabetesforbundet. Vi har også hatt møter om mangfold blant OUS-ansatte, og holdt spørreundersøkelser via intranettet. Strategien ble vedtatt og godkjent sist høst, men vi ventet av strategiske årsaker med å publisere først etter nyttår, sier Vassli Flateby.

Mer erfarne
– Hva er den største forskjellen i forhold til forrige strategi?

– Vi har denne gangen tatt med flere innspill fra eksterne samarbeidspartnere, snakket med de ansatte, og med pasienter og pårørende. Siden vi nå har mer med prosjekter og annet praktisk arbeid, så vet vi bedre hva vi kan bli bedre på, sier Hasle Holt. 

– Hva med prosjektene som ble etablert under forrige strategi? Kommer de til endres eller til å beholdes?

– Samtalepartnerprosjektet for pasienter med bakgrunn i ulike livssynsminoriteter kommer til å gå kontinuerlig, og regnes nå som en del av det vanlige sykehustilbudet.

Følger spent med på Haukeland
I løpet av vinteren og våren kommer Haukeland sykehus i Bergen til å bli historisk som det første som tilbyr en sykhusimam-tjeneste. Seksjonen på OUS følger spent med i utviklingen, er svaret deres når Utrop spør om noe liknende er aktuelt på Ullevål.

– I OUS må vi se på hva er best for oss. Vi vil se nærmere på dette, og vil verken bestemme oss for, eller forkaste et slikt tilbud ved sykehuset vårt, sier Vassli Flateby.

Tolketjenesten er et tilbud som kommer til å være gjenstand for fortsatt sterk satsing.

– Vi jobber mye på tolkesiden, og har fått til et godt samarbeid med Tolkesentralen, som igjen skal sikre at vi får kvalifiserte tolker. En av de største forbedringene som har skjedd på mangfoldiggjøringen av helsetjenester er nettopp riktig bruk av flerspråklighet. At flerkulturelt personale ikke skal ende opp i situasjoner hvor de feilbruker sin flerspårklighet på tvers av egen rolle. At tolkebruken går opp gjør at ansatte i mindre grad ser seg nødt til å ta merbelastning av å "måtte tolke" for en pasient fra samme kulturkrets. Vi ser dette som en prioriteringssak, sier Holt Hasle.

Individuell tilpasning
Ved mangfoldiggjøring av helsetjenesten kan man også gi enkeltpasienter og pasientgrupper en bedre sykehusopplevelse, mener begge.

– OUS skal i tiden fremiver jobbe spesielt med individuell tilpasning, og vi i seksjonen må sørge for å være offensive nok til at mangfoldstjeneste ytes hos alle avdelinger. Vi tenker dette er overkommelig i en eller annen utstrekning, selv om det kan høres ut som en "hårete" målsetning.

Flerkulturelle fødselshjelpere
Et av prosjektene man har store forventninger til, er doula, såkalte flerkulturelle fødselshjelpere.

– Vi utformet dette grunnet den store pågangen av nyankomne flyktningkvinner som ikke kan norsk, og som trenger hjelp og støtte (tolking i det som er viktig hjelpesituasjon), og da gjerne fra en "medkvinne" som kommer fra samme land som dem, snakker samme språk og har selv født barn i Norge. 15 kvinner med ulik bakgrunn har fått opplæring, og hadde et pilotprosjektet som vi startet høsten 2017. Vi har store forventninger til at dette skal lykkes, fordi dette er et tiltak som går til kjernen av vårt prosjektmål. Likeverdige helsetjenester handler mye om å sørge for tiltak for spesielt sårbare grupper. Disse tiltakene vil forhåpentligvis etter hvert gå over til å bli en del av sykehusets faste tilbud.

– Hvordan skal fødselshjelperne og andre prosjekttiltak finansieres?

– Gjennom samhandlingsmidler og Exstrastiftelsen, ikke sykehusbudsjettet i denne omgang, med unntak av en liten egenandel fra seksjonen.

Nødt til å tilpasse og spesialisere
– Hva ser dere på som utfordringer for de neste fire årene?

– At de tiltakene vi nå har klare brukes hyppigere, og at det meste vi greier å utforme i løpet av denne perioden blir godt nok til å bli en del av det regulære sykehustilbudet. Noe annet er også at tjenestetilpasning blir krevende når fokuset innenfor helsesektoren ofte går på spesialisering. Vi mener at vi kan klare dette ved en ivaretakelse av hele pasienten, ikke bare gjennom en effektiv helsebehandling.

– Og hvordan skal dere lykkes optimalt?

– Vi som sykehus skal ta ansvar for en mangel, i dette tilfelle kulturell eller språklig tjenestemangel. OUS har som mål å være en god ressurs på dette området, og jobbe på en måte som krever ekstra kunnskaper og bevisstgjøring.

FAKTA

Ingrid Vassli Flateby er av utdanning (kirurgisk) sykepleier med bachelorgrad i religion og interkulturell kommunikasjon i tillegg, og en av prosjektlederne i Seksjon for pasientsikkerhet og likeverdige helsetjenester.

Camilla Holt Hasle har mastergrad i International Social Welfare and Health Policy (sosionomi) og bachelor i sosialfag.

Seksjon for likeverdig helsetjeneste

Seksjon ved Oslo universitetssykehus HF (OUS) som jobber for at sykehuset skal være likeverdig, inkluderende og mangfoldig, både for pasienter, pårørende og ansatte.

Likeverd skal gå som en rød tråd i alt som gjøres på sykehuset, i all kontakt med pasienter og pårørende, men også i hvordan vi rekrutterer og ivaretar medarbeidere. Likeverdig helsetjeneste forstås her med at alle pasienter mottar helsetjenester av like god kvalitet, tilpasset den enkeltes livssituasjon og med mål om resultatlikhet for de med samme sykdomsbilde.