Daglig leder Kirstine Holst Jansen stiftet Moving Mamas i 2015. I denne systuen på Hasle utvikler innvandrerkvinner sine ferdigheter som skreddere.
Foto: Natasza Bogacz

Grønt skifte kan bety nye arbeidsplasser for innvandrere

Sirkulær økonomi kan spare miljø, samtidig som den skaper jobber for nyankomne flyktninger. Likevel vil ikke regjeringen hjelpe med å utvikle modellen som bygger på gjenbruk. Hva er sirkulær økonomi egentlig og hvordan kan den hjelpe innvandrere?

Utrop nr. 01/2019 (10.01.2019)

Sirkulær økonomi er et prinsipp for økonomisk virksomhet som sier at planetens ressurser skal brukes på en mest bærekraftig måte. Dette innebærer blant annet at ting skal brukes om, repareres og designes for å vare lenge. Nøkkelordene er resirkulering, gjenbruk og gjenvinning. Denne modellen er en del av det grønne skiftet.

Kravet om momsfritak på reparasjoner og utleie ble ikke tatt inn i forslaget til statsbudsjett for 2019.

Nå krever flere organisasjoner og aktører fra norsk næringsliv lavere skatt på reparasjoner og utleie av klær, sko, tur- og sportsutstyr, møbler, verktøy og elektronikk. Alt for å bekjempe overforbruket og spare miljøet.

Men det ligger også en integreringsfordel i forslaget. Billigere reparasjon betyr at behov for reparasjonstjenester øker. Disse jobbene kan i stor grad gå til nye innvandrere med lav utdanning.

Et brev fra bransjen
Astrid Johanne Svensson, fagrådgiver for miljøvennlig forbruk fra Naturvernforbundet, forteller at de klarte å invitere 27 aktører til oppropet som ble levert da forslaget til statsbudsjett for 2019 ble lagt frem.

– Det har vært et politisk krav om momsfritak fra Naturvernforbundet siden 2015. I høst brukte vi vårt nettverk til å samle relevante aktører for å skrive under et brev til Stortingets finanskomité. Men vi forventet ikke at momsfritaket kommer i neste års budsjett. Fristen var for kort. Nå jobber vi mot ny innspillsrunde for 2020.

Fremtiden i våre hender er med på oppropet. Oranisasjonens politisk rådgiver Ida Thomassen mener at politikerne i prinsippet er enige med bransjen.

– Vi oppfatter ikke at det er noen politikere som egentlig er imot at reparasjon skal bli billigere. Men det sitter veldig langt inne å røre merverdiavgiften, fordi det er et prinsipp at den skal være så enkel som mulig, og ikke ha alle mulige unntak.

Ikke en naturlov
En av organisasjonene som har skrevet under brevet er Moving Mamas, en organisasjon for innvandrerkvinner. Gründeren bak Moving Mamas Kirstine Holst Jansen sier at moms ikke er en naturlov.

– Man klarer å fjerne hele momsen bare fordi man handler i en taxfree butikk. Det er ikke alle land som har så høy sats som 25%.

Moving Mamas gir kvinner med flyktningbakgrunn mulighet til å skaffe seg inntekt. Jobben er å lage nye produkter av overskuddsmateriell. Kvinneorganisasjonen begynte med sirkulær økonomi fordi Jansen mener at det ligger en merverdi i å bidra gjennom hele verdikjeden.

– Kvinner som kommer til oss er nyankomne til Norge. Hos oss får de bruke språket aktivt i arbeidslivet, og lærer seg arbeidslivskoden. Da hjelper det å være trygg overfor kunden, å kunne si, «Dette har jeg vært med på å lage».

Ønsker flere fritak
Men Moving Mamas begynte også å selge tjenester tilpasset kvinnenes kompetanse, for å skaffe en helårsinntekt.

– Det er omsøm- og reparasjonstjenester. Vi drifter spiserom. Vi har en kvinne som håndlager smykker i en butikk på Frogner. Det blir nesten som et bemanningsbyrå, sier Holst Jansen.

Hun vil også ha momsfritak på andre tjenester som ikke krever høy kompetanse, som vedlikehold og renhold. Nedgangen i skatteinntekter ville vært mindre enn gevinsten av å få flere folk i arbeid, mener Jansen.

– I stedet for momsinntekt får Staten skatteinntekter fra ansatte, arbeidsgiveravgift fra arbeidsgiverne og ikke minst spares det store utgifter til arbeidsledige. Dette er bærekraftig, grønn sysselsetting, der mange av de nyankomne kan komme i arbeid. Det tar mye mindre tid for dem å få denne kompetansen.

Lavere pris, økt etterspørsel
Holst Jansen er utdannet økonom. For henne er det tydelig at momsfritak vil stimulere til at det blir utført mer reparasjon. For forbrukere som må betale 25% moms på toppen av en anstendig timepris, kan reparasjonen bli for dyr. De ender opp med å kjøpe nytt, produsert i et billig land, sier hun.

– Med nedsatt moms blir prisen riktigere og volumet vil gå opp. For oss betyr det arbeid til flere. Selvfølgelig handler det også om bevissthet og kultur, men prisen må være riktig også.

– Slutte med «kanskje, muligens» retorikk
Derfor sa Moving Mamas ja til å bli med på momsfritak-oppropet.

– Momsfritaket er bare en av mange elementer i et skifte til et gjenbrukssamfunn. Vi må være modig i å innføre tiltak nå. Vi må slutte med «kanskje, muligens» retorikk og gjøre det mye mer attraktivt, mener lederen for Moving Mamas.

Er momsfritak mulig å få til i 2019? Hun tror at det toget har gått.

– Men en må ikke slutte å snakke om det og må fortsette å mase om det. Det er rart at ikke noen av partiene har tatt opp dette tidligere. Det er ingen som snakker om det!

Astrid Johanne Svensson er enig.

– Norge skal være et foregangsland i sirkulær økonomi. Men det skjer veldig lite, sier Naturvernforbundets fagrådgiver.

 

FAKTA

  • Disse har skrevet under kravet om mva-fritaket: Bergans of Norway, BUA, Days Like This, Elektronikkbransjen, Fjong, Forbrukerrådet, Framtiden i våre hender, Fretex Norge, H&M, KappAhl, Kid, Lindex, Miljøagentene, Moving Mamas, Naturvernforbundet, Norges Husflidslag, Oslo Håndverk- og Industriforening, Pierre Robert, Repairable, Restartes Oslo, Røde Kors Second Hand, SoBo Community, Swancy, Tise, Tooler, og UFF.
  • Ifølge MDG sitt forslag til statsbudsjettet vil fritak for moms på reparasjoner koste 200 mill. kroner for elektronikk og 500 mill. kroner for sko, klær, husholdnings- og fritidsvarer.
     
  • Moving Mamas søker kvinner med innvandringsbakgrunn mellom 18 og 25 år som ønsker å komme seg inn i arbeidslivet. Ta kontakt, også på somali og arabisk, med fatima@movingmamas.no