Blogger slår tilbake mot netthat

Flere av kommentarene er fra etniske nordmenn, skriver Natalia Bagoslawsky Harsvik i bloggen sin.
Foto: Natalia Bagoslawsky Harsvik
Blogger Natalia Bagoslawsky Harsvik tar et oppgjør med sine nettmobbere, mens Max Hermansen anmelder Facebook etter at de stengte ham ute for ytringer mot muslimer. Fra Brasil kommer et uventet svar på hvordan man kan svare netthaterne. 
Xueqi Pang
Latest posts by Xueqi Pang (see all)

Den 27. november ble den islamkritiske læreren og PEGDIA-lederen Max Hermansen utestengt av Facebook i 30 dager for sine ytringer mot islam og muslimer. 

Blogger og nettdebattant Natalia Bagoslawsky Harsvik var tidligere i år selv i en nettfeide med Max Hermansen, og har selv opplevd netthat i form av kjønnsdiskriminering, rasisme og seksuelle trakassering.

Opplever netthat
Natalia Bagoslawsky Harsvik står bak bloggen kranglefantensverden, og skrev 1. desember et blogginnlegg om hvordan hun ofte opplever mobbing og hets på nett.

“Noen ganger er du til og med tøff nok til at du tør å trakassere meg når du ser meg i virkeligheten. Du roper “hore” etter meg når du ser meg i markens. Du setter deg vedsiden av meg på bussen og forteller meg at jeg ødelegger landet vårt – unnskyld, men det er ikke jeg som fører fram hatet som splitter oss” skriver Harsvik i innlegget sitt hvor hun slår tilbake mot netthaterne.

Natalia Bagoslawsky Harsvik er selverklært kranglefant og skriver blogg om samfunnsrelaterte temaer.
Foto : Natalia Bagoslawsky Harsvik
Hun sier til Utrop at hun også blir oppsøkt av fremmede på gaten som følge av sitt engasjement på nettet.

– Jeg har i min tid som nettdebattant opplevd ganske mye hets for mine standpunkter – både i kommentarfelt, men også i private meldinger og ute i virkeligheten. Alt i alt tar jeg meg veldig lite nær av det som blir sagt og gjort mot meg, men jeg kjenner at det uroer meg litt når fremmede oppsøker meg på gaten for å hetse.

Det hender hun må ta en pause fra debattene i de periodene hetsen er verst.

– Selv om jeg ikke tar det personlig, er det slitsomt å stadig bli møtt med personangrep når man prøver å argumentere for saker, sier hun

Men hun har ikke tenkt å gi seg. 

– Jo flere folk ønsker å stoppe meg med sine hersketeknikker og hetsing, desto viktigere anser jeg det å fortsette å rope ut om de sakene jeg brenner for, sier hun.

–  Hvordan opplever du Norges nettdebatt-kultur?

– Den er veldig splittet. Å diskutere i kommentarfeltene til diverse nettaviser er nesten håpløst. Debatter i slike fora handler svært sjelden om sak, men ofte om å trykke hverandre ned. På den andre siden er det mange positive debatter rundt forbi på private FB-kontoer, også min egen. Ryddige, saklige debatter, hvor man ofte kan lære litt av hverandre. Netthaterne er heldigvis i mindretall. De aller fleste er seriøse. Problemet er vel heller at netthaterne er de som gjør mest ut av seg. På den måten kan man få inntrykk av at hatet er mer omfattende enn hva det egentlig er.

“Du kan fortsette å prøve å overbevise meg om at flyktningene kommer til å gjøre min hverdag utrygg og sur. Men vit dette kjære, etniske nordmann, det er du som er respektløs mot meg. Det er du som trakasserer meg i hverdagen min. Det er du som får meg til å føle meg utrygg” skriver hun til slutt i blogginnlegget sitt. 

Politianmelder Facebook
Max Hermansen er en av dem som selv har blitt kalt netthater og som har fått føle konsekvensene av å ytre seg negativt om hele grupper. Nylig anmeldte han Facebook Norge for å tatt fram ham ytringsfriheten ved å begrense tilgangen hans til Facebook, hvor store debatter og meningsutvekslinger foregår. Det skriver journalisten.no.

– Jeg krever at Facebook Norge blir straffet for krenkelse av min ytringsfrihet, og at de blir pålagt å gjøre om sine egne retningslinjer for blokkering til å være innenfor Grunnlovens §100 om ytringsfrihet, skriver Max Hermansen i anmeldelsen.

Hermansen ble utestengt som følge av dette Facebook-innlegget:

«Svært bra!
(Kunne skrevet 230.000 muslimer i stedet for 650.000 innvandrere. For det er muslimene som er PROBLEMET!)»  

–  Max er en hykler
Blogger Natalia Bagoslawsky mener at Facebook ikke brutt noen lov.

– Facebook er et privateid medium. Det betyr at det er Facebook som selv bestemmer hva som er tillatt på nettsiden. Max Hermansen må gjerne anmelde, men jeg kan garantere at han ikke vil komme noen vei med det. Anmeldelsen havner nok i henlagt-bunken, og alt Hermansen sitter igjen med, er viten om at han har kastet bort politiets tid og ressurser. Facebook er ikke en del av demokratiet, sier hun

– At Max Hermansen nå velger å anmelde framfor å bare melde seg ut, viser for meg at han ikke er særlig reflektert. I tillegg mener jeg han opptrer hyklersk i denne saken. Hermansen er kjent for å blokkere alle som sier ham i mot. Nå har FB blokkert ham i 30 dager, og han lager ramaskrik rundt det hele.

Max Hermansen svarer følgende på Bagoslawskys kritikk i en epost:

“Hun har som de fleste muslimer jeg har prøvd å diskutere med, liten eller ingen forståelse for slike svært viktige verdier som ytringsfrihet og likeverd mellom kjønnene. Jeg har fått så enormt mye personangrep fra muslimer og deres støttespillere at jeg dessverre har vært nødt til å verne meg selv ved å blokkere en del av dem. Kan ikke se at det likevel skulle ha noe å gjøre med det faktum at Facebook driver sensur i strid med Grunnlovens §100 mot oss som er imot muslimsk innvandring og påvirkningen fra den totalitære ideologien islam.

Når hun mener at politiet ikke skal bruke ressurser for å sikre oss at Grunnlovens §100 følges, er det et typisk muslimsk svar på hvor lite de forstår av betydningen av ytringsfrihet. Det er akkurat dette som gjør at alle muslimske samfunn er så tilbakestående både menneskelig, kulturelt, teknisk-industrielt, økonomisk (utenom oljen), og andre viktige områder.”

Kampanje mot rasisme på nett
Hatprat på nett har blitt et viktig tema i norsk offentlighet etter at nettavisene fikk kommentarfelt, sosiale medier ble mer populære og Norge selv ble rammet av terror 22. juli 2011. Men hva gjør vi for å bekjempe netthatet? 

Den brasilianske organisasjonen Criola, som arbeider for svarte kvinners rettigheter, står bak en ny, kreativ metode for å bekjempe netthat. Hatefulle ytringer på nett kan gi konsekvenser i det virkelige liv, er budskapet deres nye kampanje mot hatefulle ytringer. 

Organisasjonen har trykket opp en rekke store plakater av rasistiske meldinger skrevet av vanlige mennesker på sosiale medier som Twitter og Facebook.

Det spesielle med kampanjen er at Criola lokaliserer hvor haterne postet sine meldinger. Det gjør de gjennom tjenesten geotag. Deretter kjøper de annonseplass i haterens eget nabolag og henger opp en plakat med haterens egen melding. De sensurerer navn og profilbilde, og tilføyer slagordet: “Virtual racism, real consequences” (Nettbasert rasisme, ekte konsekvenser).

Videoer med reaksjonene på kampanjen kan du se her.