Innvandrere kan tape på pensjonsreform

De siste ukene har vært fulle av spenning. Blir det streik eller ikke? LO, YS , Akademikere og Unio har lykkes med å presse regjeringen til å ikke innføre pensjonsreformen i offentlig sektor. Hvor mange blant i minoritetsgrupper vet hva dette handlet om, og hvordan vil en eventuell pensjonsreform ramme dem?
Utrop nr. 10/2009 (11.06.2009)
Pensjon er noe de færreste kanskje tenker over når de er unge og spreke, men blant innvandrere er det ikke et tema. Det er ikke mange blant førstegenerasjonsinnvandrere som har pensjonert seg ennå, men om noen år kommer det en eldrebølgen med ikke-vestlig bakgrunn.Hvis regjering hadde fått gjennomslag for pensjonsreformen i offentlig sektor, hvordan ville det ha påvriket økonomisk førstegenerasjonsinnvandrere ?

Pensjonsreformen
"Påslagmodell" og " bruttolønnsmodell" er ukjente ord for de fleste nordmenn, desto mer fjerne er de for de som kan lite norsk eller er dårlig integrert.

Hvis regjering hadde fått gjennomslag for pensjonsreformen i offentlig sektor, ville det hatt store konsekvenser for innvandrere. Mange førstegenerasjons innvandrere klarer ikke å opparbeide seg fulle rettigheter til pensjon. Pensjonsreformen ville kraftig forverret denne situasjonen. Resultatet ville for mange blitt en uverdig tilværelse som sosialklienter. Bare de heldigste ville fått minstepensjon, og Avtalefestet pensjon ( AFP) er ikke en reell mulighet for denne gruppen. Andregenerasjonsinnvandrere vil også tape på grunn av dårlige oppvekstvilkårene for innvandrere. 

Språk et hinder
Landsorgansisasjonen i Norge (LO) sliter med å rekruttere folk med ikke vestlig bakgrunn i fagforeninger. Dårlige språkkunnskaper og lite integrering i det norske samfunnet er blant årsakene til at folk med innvandrere bakgrunn ikke melder seg inni fagforeninger.

Selv om mange ikke melder seg inni en fagforening, burde flere innvandrere sette seg inn i hvordan det vil være for dem som pensjonister en gang i fremtiden. Ikke minst er det viktig for kvinner med minoritetsbakgrunn å vite om de har opptjent pensjonsrett, siden mange er enten hjemmeværende eller jobber deltid.

Skal reise hjem
Fremdeles tror mange innvandrere at de er i Norge kun for en kort stund og en dag skal de reise tilbake. Mange som kom til Norge på syttitallet fant etterhvert ut at de ble i Norge så lenge at det ikke  var så lett å vende tilbake. Barna deres var blitt norske og ville ikke bo i hjemlandet til foreldrene.

Innvandrere generelt jobber i tunge jobber, som rengjøring og helsesektoren. Det kan gi større helsebelastninger enn andre yrker, noe som gjør at mange ikke kan kanskje jobbe til de fyller 67 år som er pensjonsalder i Norge.

Mange som flytter til Norge har ofte ikke like god helse som nordmenn, noe som hindrer dem i å være yrkesaktive til de når pensjonsalderen. I mange land er pensjonsalderen også mye lavere enn i Norge. Grunnen til det er folk har generelt lavere levealder enn nordmenn.

Det er på tide at dette tema blir aktuelt for alle innvandrere uansett om de har planer om å flytte tilbake til hjemlandet sitt. Mye kan skje innen den tid.