Løgnene fra FrP og HRS

Utrops meningsmåling viser at innvandrere og etniske norske har sammenfallende syn på verdier som demokrati, ytringsfrihet, likestilling og toleranse.
Utrop nr. 17/2009 (26.11.2009)

I mange år har FrP snakket om de såkalte ”norske verdier” og at innvandrere skal integreres i disse. Dette er en holdning basert på en misforstått antakelse om at innvandrere har dårligere verdier enn resten av befolkningen. Faktisk verdsetter afrikanerne demokrati mye høyere enn det nordamerikanere i Norge gjør.

Nå slår tallene i meningsmålingen hull på mange av fordommene som er blitt servert av FrP i mange år. Innvandrere skiller seg ikke fra resten av befolkningen når det gjelder synet på disse felles verdier som det norske og vestlige samfunnet bygger seg på. Faktisk later det til at innvandrere setter stor pris på disse verdiene som noen karakteriserer som særegne norske verdier. Når FrPs Per-Willy Amundsen blir konfrontert med tallene sier han at det er umulig å snakke om generelle holdninger blant innvandrere. Så hyklersk. I alle andre negative sammenhenger er det plutselig greit å snakke om generelle holdninger blant innvandrere?

Flesteparten av innvandrere, både vestlige og ikke-vestlige, er pliktoppfyllende borgere som jobber, betaler skatt og deltar i samfunnet. Barna deres er tilnærmet like etniske nordmenn når det gjelder utdanning og sysselsetting. Men aktører som FrP, Human Rights Service (HRS), samt en rekke arbeiderparti- og senterpartipolitikere har vært med på å forsøple integreringsdebatten over lang tid, mens andre partier har latt være å korrigere feilaktige påstander fra partikollegaene. Debatten om innvandrere, integrering og asyl er helt nødvendige og integreringen er ikke uproblematisk. Men det er ubegripelig at disse politikerne snakker på bakgrunn av fordommer og stereotypier, og ikke fakta. Det finnes nemlig statistikk på de fleste samfunnsområder, og den viser at innvandrere slett ikke er noen belastning for samfunnet.

Analyse- og konsulentfirmaet ECON laget i 1993 et innvandrerregnskap. Tall viser at det året som ble undersøkt, 1993, påførte en nordmann uten innvandrerbakgrunn de offentlige budsjettene et nettotap på 2400 kroner. Innvandrere som ikke var flyktninger, bidro derimot netto med 1500 kroner. Staten betaler for eksempel for barnehage, skole, helsetjenester under oppvekst, barnetrygd og så videre til en etnisk nordmann. Staten sparer dette når det gjelder flyktninger og innvandrere. Flyktninger kommer til Norge som voksne og betaler skatt i løpet av to-tre år etter ankomst uten at staten har investert i utdanning eller andre forhold. I boka “Rundlurt” hevder forfatter Hege Storhaug det motsatte, og mediene sluker dette uten kritiske spørsmål. Hun påstår at en innvandrer koster staten rundt 30.000 kroner årlig, og ingen journalist har satt spørsmålstegn ved matematikkunnskapene hennes. Storhaug har tidligere vært anklaget for manipulasjon med tall og mennesker.

Resultatet fra meningsmålingen viser også at få nordmenn og innvandrere mener deres kultur er bedre enn andres. Mange innvandrere har en tendens til å tro at nordmenn ikke er like opptatt av eldre familiemedlemmer som dem. Også her er det mange myter. Også nordmenn synes respekt for eldre er en viktig verdi. Innvandrere og nordmenn har allerede felles verdier. La oss håper FrP er mer nyansert i framtiden.