Skal religiøse lover ha forrang over verdslige? Det er et aktuelt spørsmål for dagens muslimer, mener innsenderen.
Foto: Melissa Wall
Kronikk

Islam: reform eller moderat steining?

Kjente norske muslimer støtter seg til internasjonale muslimske lærde som har som erklært mål å opprette et kalifat basert på sharia, skriver professor Truls Wyller i denne kronikken. 

Utrop nr. 20/2015 (15.05.2015)

Hva bør man som ikke-muslim mene om islam og muslimer? Det kan det være interessant for noen hver å tenke over, for i motsetning til fremmedkulturell mat og musikk er det snakk om tanker og holdninger med en universell sannhetspretensjon: "Dette er vår tro, og den gir innsikt i tilværelsens dypeste mysterium på en måte som andre kan ta stilling til."

Men det er ikke lett å vite hva troen inneholder når islam omfatter alt fra ISIL- og Al Qaida-terrorister til sekulariserte muslimer og kultur-muslimer. Moderate muslimer som Mohammad Usman Rana og Bushra Ishaq opptrer med jevne mellomrom i mediene for på vegne av islam å ta avstand fra terror, og de oppfatter spliden blant de troende som så dyp at de snakker om en "brann i islams hus" (Rana) og om at islam befinner seg i krise (Ishaq, Aftenposten 27.2.)

Totalitære tanker
I denne nokså kaotiske situasjonen vil vel mange si at religioner ikke har noen uforanderlig essens man kan ta stilling til, og at vi får nøye oss med å tolerere alle forskjellene. Men det synes jeg virker som en forhastet konklusjon. Nettopp i en krisetid kan visse trekk ved verdensreligionen islam framtre som vesentlige, og følgende spørsmål virker betimelig: Selv om flertallet av muslimer er fredelige mennesker, er kanskje dagens islam dominert av totalitære tanker og trosforestillinger?

Det hevdes egentlig implisitt av de stadig flere troende muslimer og kulturmuslimer som modig tar til orde for en gjennomgripende reform av islam. Noen slik reform ville det ikke vært behov for hvis det ikke var et alvorlig problem med denne religionen.

Reform fra sidelinjen
Fra sidelinjen går den somalisk-amerikanske eks-muslimen Ayan Hirsi Ali i sin siste bok inn for fredelig reform av islam, og blant de troende har kanadiske Irshad Manji lenge gjort det samme. Også syrisk-tyske Bassam Tibi, emeritert professor ved universitetet i Göttingen, har i bok etter bok gjort seg til talsmann for en islam ikke bare tilpasset Europa, men forandret i tråd med europeiske verdier fra opplysningstiden.

Lederen for senteret for islamsk teologi ved universitetet i Münster, libanesisk-østerrikske Mouhanad Khorchide, er klar på at terroristene ikke befinner seg langt ute i en religiøs periferi, men kan påberope seg sentrale deler av mainstream-islam. Tyrkisk-østerrikske Ednan Aslan, professor i religionspedagogikk ved Universitetet i Wien, peker på at islam var en mer liberal religion for 800 år siden, og at det nå er avgjørende hva reformatorer får til i vestlig-demokratiske land.

Fremdeles religiøs lovgivning
Slike reformbestrebelser viser med all tydelighet at hovedproblemet ikke gjelder noen få terrorister, men forholdet mellom før-moderne, religiøs og moderne, sekulær lovgivning i islamsk teologi:
Statlige lover er politisk hjemlede tvangslover, og opplysningstidens politiske filosofi er basert på at borgerne bare aksepterer tvang for å beskytte eget og andres liv som frie, rasjonelle mennesker. Slik kan et folk selv, suverent fatte bindende vedtak til vern om individuelle rettigheter og felles goder. Det motsatte av denne typen rettsstatlig, demokratisk selvbestemmelse er fremmedstyre, for eksempel gjennom religiøse autoriteter.

Ifølge de muslimske reformatorene har man ikke i mainstream-islam tatt inn over seg prinsippet om at menneskelige lover har en absolutt statlig forrang framfor gudegitte lover. Og alt tyder vel egentlig på at de har rett? Når et forskrekkelig stort antall fredelige muslimer verden over forsvarer dødsstraff for utroskap, homofili og frafall fra islam, må det bunne i at den teologien de tilbys, opererer med religiøse tekster som politiske lovkilder.

Ja, i dette teologiske landskapet kan jødehateren og Hitler-beundreren Yusuf al-Qaradawi få status som en av islams mest innflytelsesrike rettslærde. Han kan til og med anses som lite ekstrem, bare fordi han distanserer seg fra terrorisme.

Situasjonen i Norge
Men tror ikke i hvert fall det store flertallet norske muslimer på en virkelig moderat versjon av islam? Kanskje det, men ”moderat” trenger ikke bety det samme som "reformert" og forenlig med det sekulære statsidealet. Det gjør ikke det når Mohammad Usman Rana og Bushra Ishaq gjentatte ganger og i moderasjonens navn framhever det åpne brevet 126 velrenommerte islamske teologer nylig sendte ISILs leder: lettertobaghdadi.com.

I brevet trekkes ikke tanken på religiøs lovgivning i tvil. Tvert imot, man begir seg inn i lange, detaljerte diskusjoner om den riktige utlegningen av Koranen og beretningene om Profetens liv. Og det erklærte målet er et kalifat basert på sharia.

Kombinasjonen av disse to begrepene kan ikke bli noe annet enn totalitær: "Kalifatet" betyr her ikke bare at muslimer skal leve under en eller annen statlig autoritet, og "sharia" betyr ikke bare at Guds ord skal styre ens private liv. Derfor er det i brevet ingen tvil om berettigelsen av de såkalte hudud-straffene: "Hudud punishments are fixed in the Qur’an and Hadith and are unquestionably obligatory in Islamic Law." 

Moderat steining
Man føyer til at tekstene må tolkes, med barmhjertig skjønn i straffeutmålingen. Så man sier til ISIL at det ikke er riktig å kutte hånden av en som bare stjeler litt frukt og grønnsaker. Slik har andre islamister gått inn for moderat steining begrenset til kasting av småstein. Men å leve etter slike prinsipper er å leve på de rettroendes nåde og identisk med politisk ufrihet. Det blir som å akseptere moderat slaveri, betinget av slaveeiernes barmhjertighet.

Rana har skrevet mye godt om muslimsk terrorisme, og det er lett å ha sympati med Ishaqs oppriktige diagnostisering av krisen i den religionen hun selv tilhører. Likevel mener jeg det er avgjørende for den videre debatten om disse spørsmålene at de tydeligere markerer om de går god for den typen islam som formuleres i brevet til Baghdadi. Det vil gjøre det lettere for andre ta stilling til det politiske og religiøse innholdet av deres tro.

Truls Wyller er professor i filosofi ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU.