Foto: Fanney Antonsdottir

Flyktninger eller muslimer?

Mest sannsynlig er det et mindretall blant politikere og befolkningen som er skeptiske til å hjelpe flyktninger. Flesteparten ønsker å hjelpe mennesker som er på flukt og i en prekær livssituasjon.

Utrop nr. 34/2015 (10.09.2015)

Flyktningstrømmen med bakgrunn i krigen i Syria gir ringvirkninger i Europa. Også i Norge er engasjementet stort. Samtidig polariseres innvandringsdebatten ytterligere. Syrere på flukt er i en desperat situasjon og mange befinner seg i transitt. Samtidig har de fleste flyktningene islamsk tro.

Det er betydelig motstand mot å ta imot flyktninger i flere sentral- og østeuropeiske land. Skepsisen er størst og målbæres kraftigst i Ungarn, hvor behandlingen av syriske flyktninger hver dag er å se på ulike nyhetsplattformer. Landet fører en politikk som er sterkt anti-flyktninger og regjeringen til Viktor Orbán, hardt presset av det høyreekstreme partiet Jobbik, har lenge vært en prøvelse for EU-ledelsen i Brussel.

Lavmål
Til ungarsk radio sier Orbán at Ungarn ikke vil myke opp flyktningpolitikken, og han advarer om at europeere kan ende i mindretall på sitt eget kontinent.

– Strømmen av flyktninger er endeløs. Vi må beskytte grensene våre; hvis ikke, kan vi ende opp som en minoritet på vårt eget kontinent, sa han. Han har de siste dagene også sagt at Ungarn som et kristent land ikke ønsker omfattende muslimsk innvandring.

I Norge har Christian Tybring-Gjedde (Frp) kommet med de mest kvalmende uttalelsene om flyktningene. Etter at bildet av den avdøde Aylan (3) har gått verden rundt, skal Gjedde ha sendt en SMS til NRK hvor han kalte sendingen «kvalmende propaganda».

Høydepunkter
Til tross for slike reaksjoner i Europa må vi hylle europeerne for den varmen og omtanken som vises overfor flyktningene. Mest sannsynlig er det et mindretall blant politikere og befolkningen som er skeptiske mot å hjelpe flyktninger. Flesteparten ønsker å hjelpe mennesker som er på flukt og som er i en prekær livssituasjon.

Da flyktningene ankom München i Tyskland ble de møtt med jubel fra menneskene som hadde samlet seg rundt sperringene. Mange av de fremmøtte hadde tatt med seg sukkertøy og bamser til barna. Enkelte hadde fylt opp en stor blå Ikea-pose med gaver til flyktningene. Flertallet var visst vanlige tyskere.

Facebook-gruppen «Refugees welcome to Norway», som i skrivende stund har mer enn 80 000 medlemmer er et soleklart eksempel på at mennesker i utgangspunktet er hjelpsomme. Selv om “likes” på Facebook ikke nødvendigvis beviser det store engasjementet, er det likevel et tegn på at disse menneskene har et ønske om at flyktningene skal få det bedre.

I Norge har enkeltpersoner, organisasjoner og grupper vist stort og brennende engasjement. Hjelpen er tiltenkt mennesker på flukt uansett religion eller hudfarge. Det at de fleste syrere er muslimer har ikke lagt noen demper på engasjementet. Selv om flyktningkrisen setter oss på prøve, viser den at medmenneskelighet og prososial atferd kanskje er en iboende karakter blant menneskene.