Smeltedigelen Norge har en velferdsstat basert på klare oppfatninger om rettigheter og plikter. Oppfatninger som også kan relateres til integreringsarbeidet, mener forfatteren av innlegget.
Foto: Flickr

Frivillige glemmer innvandrernes plikter og ansvar

Frivillige organisasjoner fokuserer sterkt på rettigheter og fritidsaktiviteter og mindre på innvandreres ansvar og plikter i Norge, viser analyse. 

Utrop nr. 10/2018 (08.03.2018)

Forskere sammenligner ofte den norske, og andre nordiske velferdsstater med en humle. Med sin store kropp og små, veike vinger burde den ikke være i stand til å fly, men den flyr.

Akkurat på samme måte burde den nordiske velferdsstaten, med sin store offentlige sektor og sitt høye skattenivå, ikke kunne opprettholde seg på lang sikt, men den fungerer veldig godt, og har gitt en av de høyeste levestandardene i verden til sin befolkning.

I tillegg til det brede skattegrunnlaget, er en bestemt oppfatning av rettigheter og ansvar grunnleggende for velferdsstaten. Kravet er at alle i samfunnet inntar en aktiv sosial holdning, bidrar til allmennhetens beste og aksepterer noen grunnleggende verdier forankret i menneskerettighetene. Verdier som religiøs toleranse og likestilling. Alt dette er internalisert gjennom sosialisering i Norge. Integreringsprosessen for innvandrere kan ikke fullføres uten full forståelse og implementering av disse forestillingene.

Lang forhistorie
Det finnes mange frivillige organisasjoner som jobber for integreringen av innvandrere og flyktninger i Norge. De er en del av den etablerte frivillige sektoren i landet. Sektoren har en lang partnerskapshistorie med staten, inkludert en andel i offentlig finansiering og samarbeid fra myndighetene i forbindelse med integrerings- og velferdsarbeid. Frivillige organisasjoner begynte å dukke opp i Norge rundt 1820-tallet og etablerte etter hvert et nært forhold til staten, siden de mottok offentlige tilskudd, ble integrert i offentlig politikk, spilte en betydelig rolle som velferdsleverandører og gjorde det mulig for vanlige borgere å delta aktivt i offisielle komiteer som kunne jobbe med velferdsspørsmål. Frivillige organisasjoner i dagens Norge er viktige møteplasser for nykommere i Norge, inkludert innvandrerne og de nyankomne flyktningene.

En analyse undertegnede har gjort av flere norske og innvandrerorganisasjoners aktiviteter viser at fokus på rettigheter og fritidsaktiviteter er sterkere enn på ansvar og plikter. Denne observasjonen er ikke ment å undergrave betydningen av rettigheter og fritidsaktiviteter for integreringen. Det fremhever bare viktigheten av å øke bevisstheten om folks (i dette tilfelle innvandreres) individuelle og kollektive ansvar for å skape en følelse av tilhørighet til Norge.

Hver kultur og hvert land har sin forståelse av rettigheter og plikter og hvordan man ivartar disse. For frivillige og andre aktører på integreringsfeltet er det viktig å ha et klart bilde av hvilken rolle rettigheter og plikter spiller i det norske samfunnet og velferdsstaten, og viktigheten av dem som tillitsbygger mellom mennesker og institusjoner. 

Verksteder om integrering
Med dette som utgangspunkt ledet jeg nylig et prosjekt, "Integration through Rights and Responsabilities." Prosjektet ble støttet av Fritt Ord og gjennomført i samarbeid med den Oslo-baserte organisasjoner, Internasjonal Helse og Sosialgruppe (ISHG).

Verksteder holdt under navnet "Training for Trainers", ble gjennomført som del av prosjektet. Målgruppen var ressurspersoner innenfor frivillighetssektoren i Oslo som til vanlig jobber med integrering av innvandrere i det norske samfunnet. Ti ressurspersoner deltok på verkstedene. Verkstedene var brainstormingsøkter med fokus på innlemmelse av tanken om rettigheter og ansvar som komplementær oppfatning i ressurspersonenes integreringssarbeid i deres respektive frivillige organisasjoner.

Målet var å fokusere på sammenhengen mellom rettigheter og ansvar i integrasjonsarbeidet. Vi så på dette som viktig for å sikre at rettigheter ikke blir misforstått eller oppfattet som veldedighet eller at de kan tas for gitt, men at de sees på lovbestemte rettigheter som henger tett sammen med plikter.

Ressurspersonene i frivillige organisasjoner som deltok, drøftet og ble enige om å bruke erfaringene fra verkstedene, ikke minst det som handler om sammenhengen mellom rettigheter og plikter, i sitt fremtidige arbeid for å integrere innvandrere og nyankomne flyktninger i Norge.