- «Henlagt på bevises stilling» - 08.01.2024
- På tur med mat fra hele verden - 22.11.2023
- Gi deg selv et smil som varer livet ut - 11.09.2023
Mangfoldige minner er et mangfoldsårprosjekt som har jobbet med innsamling av innvandreres egne fortellinger om møtet med Norge. Gjennom 2008 har lokalhistorikere, kulturhistorikere, antropologer og frivillige samlet inn fortellinger fra alle slags innvandrere i hele Norge.
Fortellinger mot stereotypier
Boka er en samling fortellinger fra prosjektet, med 31 bidragsytere med ulik bakgrunn. Ifølge mangfoldige minners hjemmeside er denne boka en vaksine mot stereotypier og fordommer mot innvandrere.
Utrop snakket med prosjektleder Ida Tolgensbakk Vedeld om målet med boka.
– Boka Veier til Norge er et forsøk på å vise fram noen av historiene som har blitt samlet inn til nettstedet www.mangfoldigeminner.no. Prosjektet vårt vil dokumentere og presentere noen av de fortellingene som vanligvis ikke blir hørt så mye i den norske mediehverdagen. Fortellinger om hvordan helt vanlige mennesker har opplevd det å innvandre til Norge i etterkrigstida. Dokumentere, slik at framtidas historikere kan ha noen dypdykk ned i norske innvandreres liv. Og presentere, slik at folk kan få et litt mer nyansert bilde av hva en innvandrer er, sier hun.
“Søster” Mathilde: Matihilde Phillips var Lørenskogs avholdte helsesøster i en årrekke på midten av 1900-tallet. Hun var født og oppvokst i Bergen, men faren var britisk sjømann med afro-amerikanske røtter. Utrop skrev om henne i sammenheng med vår artikkelserie Afrikanere i Norge, i samarbeid med foreningen med samme navn. FOTO: Lørenskog kommune
Svart-hvit innvandring
Vedeld er opptatt av at innvandrere i Norge er alle slags mennesker; fra Sverige, Somalia og Sri Lanka; analfabeter og universitetsprofessorer; unge og gamle; kvinner og menn. Og alle har sin egen fortelling, og sine egne erfaringer. – Dessverre får vi ofte et veldig svart-hvitt bilde av innvandring. Denne boka har mange farger, understreker hun.
– Hvilke målgrupper ønsker dere å nå?
– Målgruppen er i første omgang lokalhistorikere og kulturhistorikere som vi har forsøkt å engasjere til å samle inn innvandreres fortellinger i sine nærmiljø, og som med denne boka får et håndfast bevis på hvor interessant og lærerikt det kan være å få et innblikk i hvordan det er å være helt ny på et sted, sier prosjektlederen.
Utløp for følelser
Hun forteller at de som har fortalt historiene sine har vist mye interesse og også stolthet over å få fortelle om seg selv og sitt liv.
– Det kan være skummelt og litt ubehagelig å skulle dele av seg selv på denne måten, men også morsomt og til og med lettende. Endelig får man sagt fra om det man er glad for med sitt nye hjemland, og folk har fått utløp for en del frustrasjoner og fått fortalt om mer negative sider ved det å være innvandrer i Norge, forklarer Vedeld.
Hun sier imidlertid at mange av fortellerne har valgt å være anonyme, siden tekstene skal publiseres både på nett og i bokform. Dermed er noen av navnene ikke fortellernes egne – men de fleste er åpne om sin historie.
Vedeld og andre som har jobbet med prosjektet er takknemlig overfor alle de menneskene som har delt av sitt private liv slik at de kan få det vist fram for offentligheten og dokumentert det for ettertida.
