Dracula: Mørkets blodtørstige hersker i fri positur på Operaen

0Shares

Jeg skal ærlig innrømme at jeg er en fersking på området: Sist gang jeg besøkte balletten var på klassetur i 1993, da så vi Askeladden. Det var altså med blandede forventinger jeg troppet opp med mine medsammensvorne, i kledd
Dracula-inspirerte gevanter. Den 6. var det nemlig ”dress-along”.

For å ta det viktigste først: Dracula er spennende, grufull, sitrende og vakker. Rett og slett overveldende. Og slettes ikke en forestilling for den sarte sjel. Forventingene skrues opp allerede før publikum når salen. I baren, garderoben og andre publikkumsområder raver Nosferatuer- levende døde
rundt til de yngre tilskuernes fryd. Lys og lyd er perfekt; sydende og stemningsfullt- det danner en magisk bakgrunn for det hele. Kostymer og rekvisitter er hentet fra England, og ingen skal få påstå at engelskmennene ikke har skjøttet sitt arbeid ordentlig.

Koreografien er profesjonell, og vi får ikke bare oppleve ballett i den tradisjonelle betydningen av ordet. Rumensk folkedans og smektende jazzballett er noen stikkord.

På samme måte som Askeladden er en del av vår kulturarv, er Dracula en like sagnomsust figur. Og vi kjenner alle historien om Dracula: En uimotståelig, dragende mann, full av selvtillit og med tung, sensuell utstråling. Han er høflig og verdig, men hensynsløs i sin jakt på det blod, -og da helst blod fra fagre, uskyldige kvinne-nakker. Dracula beveger seg slangemykt og akrobatisk – med en underliggende erotisk nerve som virkelig treffer publikum.