«Mitt store fete greske bryllup»

Kultursjåvinisme og vanskelig kjærlighet er tema i filmen, som har fått amerikanerne til å gå mann av huse. «Mitt store fete greske bryllup» er en såkalt independent-film, laget uten Hollywood og filmfabrikkens gigantiske pr-maskineri. Filmen hadde Norges premiere torsdag.

Filmen er ganske enkelt sjarmerende, med mye humor rundt et alvorlig tema; kultursjåvinisme og problemene det kan medføre også i et flerkulturelt samfunn.

Alle i Portokalos-familien bekymrer seg for Toula. Hun er 30 år gammel og fremdeles ugift, arbeider ved restauranten Dancing Zorba’s, eid av foreldrene Gus og Maria, og hun lukter hvitløkbrød. Faren Gus er mest bekymret av alle, og gang på gang påpeker han det samme som han har sagt til henne i 15 år; ”Du ser gammel ut!”.

Hun blånekter når faren vil sende henne til Hellas og gifte henne bort med en vaskeekte greker. Det ser simpelthen ikke ut til at ekteskap står på menyen for Toula. Og det er selvsagt ikke mindre enn en familie-katastrofe. En god gammeldags gresk tragedie.

Problemet er at Toula ønsker seg mer enn en svett ektemann med hår på ryggen. Og Toula drømmer om å gjøre seg selv lykkelig, ikke en kravstor familie som forventer at hun følger de eldgamle greske tradisjonene de tok med seg fra gamlelandet generasjoner tidligere.

Hun begynner å jobbe i reisebyrået til sin tante, og her treffer hun på nytt den vakre fremmede fra restauranten. Hans navn er Ian Miller, en gymnaslærer som er høyreist, flott, sjarmerende og alt annet enn gresk.I løpet av kort tid har han bedt henne ut på middag, og det tar ikke lang tid før de to er stupforelsket i hverandre. Toula er selvsagt bekymret, og vet ikke hva som vil være verst for hennes gammeldagse far, at han er en Xeno (utlending) eller at han er vegetarianer.

Men ingenting av dette betyr noe når Ian frir til Toula. Det unge paret står på sitt. Ikke bare må de slåss mot de gamle greske tradisjonene faren insisterer på å ivareta og forsøke å få ham til i det hele tatt å godta Ian. De må også overbevise hans konservative, stive irske foreldre om at dette er en god idé, og ikke minst må de to familiene møtes og forhåpentlig komme overens.

De tror på suksess og lar Ians foreldre møte Toulas familie. Her er foreldre og søsker, onkler, tanter, bestemor og 27 fettere og kusiner og voldsomme mengder ouzo. Tante Voula har for øvrig ikke noe problem med at Ian ikke spiser kjøtt. “Det er i orden, jeg lager lam.” Går dette bra, og om Ian lar seg døpe i den greskortodokse kirken, er Toula sikker på å komme i mål med deres store, fete, greske bryllup inkludert en dyp blå limousine, to isskulpturer, ti brudepiker i turkise kjoler og alt annet som hører med…