Her er et sammendrag av artikkel skrevet av Gunnlaug Daugstad i Samfunnssepeielt nr. 4, 2005, SSB som gir en oversikt over situasjonen for innvandrerbefolkningen i Norge.
Innvandrerbefolkningen er en svært sammensatt gruppe. Som i befolkningen ellers består den av mange ulike individer i ulike aldre og størrelser, med ulik utdanning og ulik sosial bakgrunn. I tillegg er de fra over 200 ulike land og snakker enda flere språk. Innvandrerbefolkningen har økt jevnt de siste 25 årene. Sammensetningen i innvandrerbefolkningen har også endret seg mye. Mens det i 1980 i hovedsak var innvandrere med vestlig bakgrunn, består innvandrerbefolkningen i dag av 73 prosent med ikke-vestlig bakgrunn. I 2004 stod imidlertid europeere for den største nettoinnvandringen.
Mange unge voksne i innvandrerbefolkningen
I innvandrerbefolkningen er det relativt mange unge voksne sammenlignet med gjennomsnittet i Norge.
Nesten halvparten av innvandrerbefolkningen var ved inngangen til 2005 i alderen 20-44 år. Samtidig var det en langt mindre andel eldre i innvandrerbefolkningen enn i befolkningen ellers. De gamle i innvandrerbefolkningen har stort sett vestlig bakgrunn, mens de fleste barna har ikke-vestlig bakgrunn. Siden ikke-vestlig innvandring egentlig startet på slutten av 1960-tallet, er det få som har rukket å bli 60 år gamle.
De fleste innvandrere bor i sentrale strøk
En tredjedel av innvandrerbefolkningen bodde i Oslo ved inngangen til 2005.
Oslo hadde en innvandrerandel på 22 prosent, deretter fulgte Drammen (17 prosent), Lørenskog (14 prosent), og Askim, Skedsmo og Båtsfjord (12 prosent). Sentraliseringen i innvandrerbefolkningen er spesielt sterk blant dem med ikke-vestlig bakgrunn, og bortimot halvparten av alle ikke-vestlige innvandrere bor i Oslo og området rundt.
Flere innvandrerungdommer tar videregående opplæring…
Innvandrerungdom med ikke-vestlig bakgrunn tar i mindre grad utdanning enn ungdom generelt.
Av alle 16-18-åringer i landet, var 90 prosent i utdanning høsten 2003. Blant førstegenerasjonsinnvandrere i samme aldersgruppe var 73 prosent i utdanning, mens andelen blant etterkommerne i samme aldersgruppe var 87 prosent.
I antall er det likevel langt flere førstegenerasjonsinnvandrere enn etterkommere som er i videregående opplæring. 14 000 elever hadde innvandrerbakgrunn høsten 2003, og hele 78 prosent av disse var førstegenerasjonsinnvandrere. Det er litt færre ungdommer med innvandrerbakgrunn som ikke starter på videregående opplæring etter endt grunnskole. Blant alle elevene som fullførte grunnskolen våren 2002, var mer enn 96 prosent i videregående utdanning samme høst. Blant førstegenerasjonsinnvandrere var overgangsandelen noe lavere, 91 prosent, mens den blant norskfødte med to utenlandsfødte foreldre var 95 prosent.
Fullfører videregående, fortsetter høyere utdanning
En stor andel av innvandrerelevene som fullførte videregående utdanning våren 2002, fortsatte i høyere utdanning samme høst.
Hele 26 prosent av elevene med innvandrerbakgrunn fortsatte i høyere utdanning i Norge eller utlandet, som er høyere enn for hele elevgruppen. Elever med innvandrerbakgrunn er likevel i mindre grad representert i høyere utdanning, til dels på grunn av at flere faller fra før og underveis i videregående opplæring. I alderen 19-24 år var 16 prosent av førstegenerasjonsinnvandrerne i universitets- og høyskoleutdanning høsten 2003. For hele befolkningen var andelen 29 prosent, mens det for etterkommerne var en andel på 27 prosent (figur 4).
Lavere sysselsetting blant innvandrere
Det er lavere sysselsetting blant innvandrere enn i hele befolkningen.
4. kvartal 2004 var sysselsettingen blant førstegenerasjonsinnvandrere på 56,6 prosent, mot 69,3 i hele befolkningen (16-74 år). Her er det imidlertid store forskjeller etter landbakgrunn. Mens nordiske innvandrere har et sysselsettingsnivå som er høyere enn for befolkningen ellers, har innvandrere med bakgrunn fra afrikanske land lavest sysselsettingsnivå. Det er noe høyere sysselsettingsandel blant etterkommere enn førstegenerasjonsinnvandrere i samme alder (16-74 år). Det er også noe høyere sysselsetting blant kvinnelige etterkommere enn blant førstegenerasjonskvinner. Økt botid gir imidlertid høyere sysselsettingsandel. Blant de ikke-vestlige innvandrerne øker sysselsettingsnivået i grupper med botid over fire år. Lav yrkestilknyting fører også til at mange ikke-vestlige innvandrere havner under lavinntektsgrensen. Somaliere og irakere er klart mest avhengig av sosialhjelp og har de laveste inntektene. Dette har en klar sammenheng med at disse gruppene har kort botid i Norge.
Andelen som eier bolig særlig påvirket av botid
De aller fleste uten innvandrerbakgrunn bor i eid bolig (84 prosent), enten gjennom sameie eller som selveier (73 prosent) eller borettslag/aksjeselskap (11 prosent). Innvandrergrupper der mange har kort botid har svært lav eierandel. Innvandrere med bakgrunn fra Somalia har så lav eierandel som 24 prosent, og Irak 19 prosent. Andre innvandrergrupper har vesentlig høyere eierandel, blant annet India (74 prosent), Sri Lanka (70 prosent) og Pakistan (67 prosent).
Lavest valgdeltakelse blant ikke-vestlige innvandrere …
Personer med innvandrerbakgrunn bruker i mindre grad stemmeretten sin enn befolkningen ellers.
Mens valgdeltakelsen ved lokalvalget i 2003 blant norske statsborgere med vestlig bakgrunn var på 64 prosent, var valgdeltakelsen for de med ikke-vestlig bakgrunn på 36 prosent. Valgdeltakelsen øker med alder og botid både for norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere. Innvandrere med lang botid (30 år og over) har høyere valgdeltakelse enn gjennomsnittet for hele befolkningen. Det er rimelig å konkludere med at ikke-vestlige innvandrere er underrepresentert til kommunestyrene, når vi ser på antallet valgte representanter til kommunestyrene etter valget i 2003. Dersom vi trekker inn tall for den enkelte kommune, må bildet nyanseres. Etter kommunestyrevalget i 2003 hadde 26 kommuner en høyere andel kommunestyrerepresentanter med ikke-vestlig bakgrunn enn andelen ikke-vestlige innvandrere i befolkningen skulle tilsi. Mange av disse kommunene er store kommuner med mange ikke-vestlige innvandrere.
Større lovbruddsbelastning blant ikke-vestlige innvandrere
Ut fra anmeldelsene til politiet er personer med en ikke-vestlig innvandrerbakgrunn betydelig mer utsatt for lovbrudd enn andre.
Spesielt stor forskjell er det i utsatthet for voldslovbrudd, hvor andelen blant ikke-vestlige innvandrere er nesten tre ganger høyere enn blant personer uten innvandrerbakgrunn (10,3 og 3,8 per 1 000 innbyggere i 1998). Personer med ikke-vestlig bakgrunn er også overrepresentert i statistikken over gjerningspersoner. Hvor stor overrepresentasjonen er, varierer ut fra hvilke grupper i innvandrerbefolkningen – og befolkningen ellers – vi snakker om. Samlet sett ble 4,7 prosent av befolkningen med norsk bakgrunn og 6 prosent av den ikke-vestlige befolkningen straffet for ett eller flere lovbrudd i 2002. Her må vi imidlertid ta høyde for innvandrerbefolkningens fordeling etter alder, kjønn og bosted, som kan forklare noe av overrepresentasjonen.
