Intriger og spill i FN

I nesten to tiår har amerikaneren Robert Watson vært en av drivkreftene bak internasjonale forsøk på å begrense skadevirkningene av klimaendringene. Klimaforskeren som ledet FNs klimapanel i flere år har vært nådeløs i sin kritikk, og blir av mange i oljeindustrien sett på som en plageånd man gjerne ville bli kvitt.

I 2001 skrev en lobbyist for Exxon-Mobil et memo til Bushadministrasjonen hvor man kom med en knallhard kritikk av Watson, og spurte om det var mulig å få ham byttet ut. Kritikere av Bush mener at Washington lot seg påvirke av Exxon-Mobil. Det vi vet er at de valgte å trekke støtten til sin egen kandidat, Watson. Uten støtte fra sin egen regjering tapte han valget, og kandidaten USA ønsket, den indiske ingeniøren Rajendra Kumar Pachauri, som for øvrig var direktør for Tata Energy Research Intitute på det tidspunktet, ble valgt.

Underliggende rasisme
Mange mente at Pachauri ble valgt med en baktanke om at han skulle være mildere og ifølge enkelte endog enklere å kontrollere. Det har i hvert fall vist seg å slå feil, han er minst like tøff som sin forgjenger. Men dette forundrer ikke de som kjenner ham. Han har vært kritisk til klimapolitikken lenge, og faktisk ba han om en forbrukerboikott av nettopp Exxon-Mobil i en aviskronikk i 2001.
Hvorfor fikk da denne harde kritikeren av amerikansk energipolitikk støtte mot en annen kritiker? Mange så dette som et feilslått tiltak, og mente at dette var en litt pinlig situasjon hvor USA ikke visste hvem de støttet. Dette virker lite sannsynelig. En annen forklaring er som følger: Valget av en kandidat fra den tredje verden vil skape en paralyserende konflikt mellom vestlige og ikke-vestlige land.
Dette blir da også et spørsmål om rasisme og fordommer. Watson var en hvit britiskfødt vitenskapsmann med atmosfæren som sitt spesialfelt. Pachauri er fra New Dehli, har doktorgrad innen økonomi og ingeniørfag, og har energi ensom spesialfelt. Men i denne sammenheng er det kanskje viktigere å nevne at han er mørkhudet. For det amerikanske publikum blir han da en lett identifiserbar “antiamerikanist”. Han passer lett i rollen som den mørkhudete sosialisten fra den tredje verden som ønsker å legge hindringer i veien for amerikansk industri, mens fattige land som India får frie tøyler.

Lederen for klimapanelet
i Oslo
Pachauri var på besøk i Norge tidligere i år i forbindelse med forskningsfellesskapet CIENS sin fagdag på Universitet i Oslo. IPCC-lederens hovedbudskap til CIENS-dagen var at selv en relativt begrenset global oppvarming vil ha alvorlige følger.
– Hva vi enn gjør i dag, vil klimaendringene fortsette. Det betyr at vi må tilpasse oss. Dette gjelder spesielt i forhold til stigende havnivå, mente Pachauri.
De av oss som var til stede da han var på besøk i Oslo tidligere i år forundret oss litt over at besøket ikke skapte større nyhetsinteresse enn det gjorde.