Retten til å velge

Med tittelen ”Rett til å velge?” inviterte kvinneutvalget i Det norske råd for kurdernes rettigheter til debattmøte om æreskultur og tvangsekteskap i Norge.

Bakgrunnen for møtet var ferske tall fra Røde Kors som viser at kurdere, sammen med pakistanere, topper statistikken når det gjelder tvangsekteskap i Norge.
Arrangøren hadde invitert fire innledere som hver fikk en taletid på 15 minutter før det ble åpnet for spørsmål og kommentarer fra salen. I underkant av 100 personer hadde funnet veien til Det norske menneskerettighetshuset i Oslo, hvor debatten fant sted.

Voksne kvinner
Først ut av debattantene var lederen for Organisation of Women’s Freedom in Iraq i Norge, Bahar Munzir. Hun jobber ved Røde Kors sin informasjonstelefon om tvangsekteskap, og fortalte om erfaringene derfra. Fra januar til oktober mottok telefonen 30 henvendelser fra kurdere som opplever press i forhold til ekteskap.
Det er flest unge jenter som ringer, men de mottar også henvendelser fra godt voksne kvinner som ble tvangsgiftet da de var unge.
– Noen kvinner på 35 år ringer og forteller at de ble tvangsgiftet da de var 18, men at de nå vil skilles. Da må en advokat kobles inn, fortalte Munzir.

Kidnappe søstre
I september ble hun kontaktet av politiet i en Østfold-kommune etter at tre søstre på 19, 18 og 16 år ikke hadde kommet tilbake fra en tur til Kurdistan sammen med familien.
– Moren støttet døtrene sine og ville ha dem tilbake til Norge, om vi så måtte kidnappe dem, sa Munzir.
Ved hjelp av kvinneorganisasjonen i Irak klarte de etter seks dager å få de tre jentene hjem til Norge. De har nå vendt tilbake til skolen og sitt vanlige liv her i landet, kunne Munzir fortelle.

Minst like aggressive
Rasool Awla kom som politisk flyktning til Sverige fra irakisk Kurdistan i 1984. Han er sosiolog og statsviter, og har i en årrekke vært involvert i den svenske debatten rundt æresrelatert vold.
Awla sa at Sverige er det land i verden som bevilger mest penger til bekjempelse av tvangsekteskap og æresrelatert vold. Han fremholdt at det er forskjell på arrangerte ekteskap og tvangsekteskap. Mange arrangerte ekteskap kommer i stand uten at det er tvang inne i bildet. Awla mente mytene om at kurdere er mer liberale og at kurdiske kvinner er sterkere enn andre kvinner i Midtøsten, er feil.
– Kurdere er like aggressive som andre, om ikke mer, sa Awla, som fortalte at han hadde opplevd kvinneundertrykking på nært hold.
– Faren min hadde to kvinner samtidig, fortalte Awla.

Attraktive jenter
Han avslørte også at de to kurdiske jentene som ble æresdrept i Sverige på 90-tallet, hadde hatt en forestilling om at fedrene deres var liberale.
– Det pågikk en kamp mellom jentene og fedrene innad i familiene i flere år, som handlet om at jentene kjempet for å få lov til å gifte seg med den de ville, fortalte Awla.
Sosiologen advarte imidlertid mot å dra alle kurdere over én kam, for det er store forskjeller også blant kurdere, noe følgende historie viser.
– I noen kurderes øyne blir jenter som har rømt hjemmefra og hatt tilfeldige kjærlighetsrelasjoner ansett for å være mer attraktive, sa Awla.

Urett og nysgjerrighet
Neste kvinne ut var filmregissør Anja Breien, som denne høsten er aktuell med billedfortellingen ”Kaniaw”. Boken handler om en ung norsk-kurdisk jente som blir lovet bort til en i Kurdistan, men som har en norsk kjæreste hun heller vil gifte seg med.
– En følelse av urett mot alle kvinner og en nysgjerrighet på Kurdistan fikk meg til å skrive denne boken, fortalte Anja Breien.

Nordmenn vet ikke
“Kaniaw” har fått betegnelsen “billedfortelling”, fordi teksten følges av en serie fotografier. I boken gjengir Breien fortellinger basert på hva en jente hun møtte i Damaskus fortalte.
– Jeg håper den kan bidra til større interesse og forståelse for Kurdistan blant etnisk norske, for spør du en tilfeldig forbipasserende på Rådhusplassen hva vedkommende vet om Kurdistan, blir svaret tvangsekteskap og Mullah Krekar, sa Breien og høstet latter fra tilhørerne.

Få gutter
Lederen for UDIs kompetanseteam mot tvangsekteskap, Terje Bjøranger, opplyste at de har hatt 183 saker siden de ble opprettet i 2004. Pakistanere topper listen med 75 saker, fulgt av kurdere med 61 saker. Sakene som omfatter kurdere er fordelt på 47 personer fra Irak, ni fra Tyrkia og fem fra Iran. 90 prosent av sakene omhandler jenter, ti prosent dreier seg om gutter.

Uviktig skille
Terje Bjøranger fortalte at kompetanseteamet ikke var så opptatt av om et ekteskap var arrangert eller inngått med tvang.
– De fleste ekteskap blir presentert som arrangerte, selv om vedkommende ikke har hatt noen mulighet til å si nei. Derfor er vi mer opptatt av å se på frivilligheten, fremfor å definere et ekteskap som det ene eller andre.
Dersom det er vold eller trusler inne i bildet blir politiet ifølge Bjøranger alltid koblet inn. I andre tilfeller vil megling være en aktuell vei å gå. Bjøranger syntes det var supert at kurderne arrangerte et debattmøte om temaet.
– Det viser at dere tar fatt i problemet, sa han.

Svartmaling
Da det ble åpnet for reaksjoner fra salen, grep en selverklært kvinneaktivist ordet og sa hun var skuffet over møtet
– Det som har kommet frem her i kveld har vært en svartmaling og beskrivelse av situasjonen. Jeg hadde forventet å høre hva man kunne gjøre, sa hun.
Det ble også påpekt at man ikke må glemme forebyggende tiltak til fordel for nye lover, noe Terje Bjøranger var enig i.

Kurdiske dikt
Lederen for Arbeiderpartiets kvinnebevegelse i Asker var kritisk til at jenter som trenger en bolig for å komme seg unna familien, ikke alltid får god nok hjelp til det.
Hun mente også at det burde være gratis å ringe Røde Kors sin informasjonstelefon om tvangsekteskap. Som avslutning, og i kontrast til mye av det andre vi har referert fra møtet, nevner vi mannen som reiste seg og sa at 90 prosent av alle kurdiske dikt handler om kvinner og kjærlighet.