- Folkevandring og estetikk - 14.05.2008
- 2 MOVE – MIGRATORY AESTHETICS - 08.05.2008
- Veitvet Story for hele Oslo - 01.05.2008
Når en muslim dør er det faste retningslinjer som skal følges. Fra dødsøyeblikket inntreffer, til den døde er lagt i jorden, foreskriver Islam bestemte regler for hvordan den dødes kropp skal behandles, hvilke seremonier som skal utføres, og hvordan selve gravleggingen skal foregå. Det er dessuten ulike regler for menn og kvinners gravferd. Ett ufravikelig element ved muslimsk begravelse er vaskeseremonien al-ghusl. Vaskeseremonien utføres av slektninger av samme kjønn som den døde, som vasker den avdødes kroppsdeler i en bestemt rekkefølge. Menn og kvinner kan ikke være til stede ved hverandres vaskeritual.
Til vaskeseremonien har muslimene ett eget rom på Ullevål sykehus, spesielt innredet til formålet. Her er det god tilgang på vann, og retningen mot Mekka, muslimenes hellige by, er merket av slik at avdødes kropp kan vende i den retningen. Etterpå svøpes avdøde i ett hvitt klede og legges i en kiste. Arshad Mohammad, som sammen med to andre muslimer har startet Al Khidmat begravelsesbyrå i Oslo, viser til at muslimer foretrekker å gravlegge sine døde uten kiste, men at gravlegging i kiste er ett påbud i Norge. ”Islam foreskriver toleranse, og at man aldri skal gå i mot loven i det landet man befinner seg, og derfor benytter muslimer i Norge kiste til sine døde”, sier han. Når al-ghusl er utført kjøres kisten med avdøde til en moske for en bønneseremoni, alternativt kjøres avdøde til flyplassen for å fraktes til hjemlandet.
”Jeg har bare gode ting å si om norske begravelsesbyråer. De gjør en god jobb”, sier Arshad Mohammed til Utrop. Likevel har oppstarten av det muslimske begravelsesbyrået Al Khidmat medført at norske førende begravelsesbyråer ikke har utført begravelser for muslimer på flere måneder. Dette til tross for at Bjørn Brovold som Utrop snakker med hos Jølstad begravelsesbyrå, har inngående kjennskap til skikker rundt muslimsk begravelse, og stor vilje til å etterkomme muslimers ønsker i denne forbindelse. Språkproblemer kan være en barriere i møte mellom muslimer og norske begravelsesbyråer, og man blir avhengig av tolker og mellommenn, sier Brovold.
Allikevel har det norske begravelsesbyrået M. Jacobsen, som holder til på Grønland, fortsatt å utføre en andel av muslimske begravelser, fortrinnsvis for ikke-pakistanske muslimer. Muslimer fra Pakistan henvender seg oftere til Al Khidmat som har døgnåpen telefonlinje og beredskap, og er spesialisert på å utføre gravferd i samsvar med Islam. Muslimer flest er, kanskje i større grad enn nordmenn, fortrolige med innholdet i begravelser, og de ivaretar selv store deler av det praktiske. Foruten å vaske og svøpe avdøde står de for kisteleggingen, de bærer selv kisten inn og ut av bilen og frem til graven, der de senker den ned ved hjelp av tau. Begravelsesbyråene får først og fremst i oppgave å ta seg av formaliteter og gjøre papirarbeidet.
Til tross for Al Khidmats tilgjengelighet døgnet rundt er det vanskelig å overholde fristen på 24 timer med å få avdøde i jorden. Å skaffe flytransport og å få tak i nødvendige papirer fra norske myndigheter i de tilfellene der avdøde skal sendes tilbake til sitt opprinnelige hjemland, kan være en tidkrevende prosess. Når gravleggingen skal finne sted her i landet er det ikke gitt at gravlunden har anledning til å gjennomføre gravleggingen samme dag, eller dagen etter at dødsfallet har funnet sted. Muslimene har derfor akseptert at gravleggingen sjeldent kan skje innenfor 24 timer når de befinner seg i Norge, og har som målsetning at den i alle fall må finne sted så fort som mulig.
Det anslås fra ulike begravelsesbyråer Utrop har vært i kontakt med at omkring 40-50 % av muslimer som dør i Norge sendes tilbake til sitt opprinnelsesland for å begraves. Særlig er det eldre muslimer, første generasjons innvandrere, som sendes hjem. Imidlertid blir det stadig vanligere at muslimer begraves i Norge, hvis det er her de har sine nære slektninger. Det finnes flere gravlunder i Norge der en egen del er utskilt til muslimer, for muslimer kan ikke ligge i kristent viet jord, eller på en gravplass sammen med ikke-muslimer. I Oslo finnes det tre slike gravlunder der muslimer kan begrave sine døde, nemlig i Gamlebyen, på Klemetsrud og på Høybråten gravlund. På Klemetsrud har muslimene fått ett hus til å utføre den siste bønneseremonien for den døde. Før dette huset ble gjort tilgjengelig for dem måtte de benytte moskeer til formålet, noe som er uheldig ifølge Islam. Arshad Mohammad utrykker at muslimene derfor er takknemlige over å ha fått dette huset til disposisjon.
Et liv i overensstemmelse med Koranen og Sunnah
På Al Khidmats hjemmesider kan man lese om døden i Islam. Her går det frem at muslimer ser på døden som en overgang fra en tilværelse til en annen, på samme måte som fødselen er det. Det er avgjørende for en døende muslim å være fast i troen på Allah og på profeten Mohammed, for hvis den døde har levd som en god muslim er paradis lettere oppnåelig etter døden. Seremoniene omkring og etter dødsøyeblikket utføres med den hensikt å rense avdøde for Allahs åsyn, og gjøre reisen videre enklere. Like før døden inntreffer leder de pårørende den døende gjennom trossetningene, og etterpå er det viktig at mange troende muslimer ber for at hans videre skjebne skal bli god.
Det er muslimsk plikt å stille ved andre muslimers død, enten man kjente den avdøde og avdødes slektninger, eller ikke. Det fungerer dessuten som en støtte for de pårørende, og er viktig for det muslimske fellesskapet. I følge profeten Mohammed er det å delta ved andre muslimers begravelser, og å besøke deres gravsteder en viktig del av det å være en god muslim, for det minner en om at man selv skal dø. Slike handlinger er også en del av det å følge den rette vei og utføre gode gjerninger i tråd med Allahs ønsker. Islam foreskriver handlinger som vil tjene en person i dette livet, og i livet etter døden. De viktigste retningslinjene er å finne i Koranen og Sunnah. Koranen regnes for å være Guds skrevne ord, formidlet gjennom profeten Mohammed, og Sunnah er nedtegnelser fra profetens liv og sedvane.
I Koranen oppfordrer Allah muslimer til å følge Sunnah, det vil si å adlyde og praktisere profetens påbud, og etterlikne ham i hans gjerninger. Slik sett kan man tolke ett liv i overensstemmelse med Islam som en spiral av gode gjerninger, der den enkeltes velgjørenhet kommer både ham selv og andre til gode, i dette livet og i det som følger etter. Bare Allah vet når man skal dø, og derfor gjelder det å være forberedt.
