Hvorfor aldersgrense?

Debatten rundt aldersgrense ved hente ekteskap har rast den siste tiden. I forrige uke hevdet Ahktar Chaudry fra SV, med full støtte fra nestleder Audun Lysbakken at 21-årsgrense vil føre til raseskille. Med dette utsagnet viser Chaudry at han og hans parti overhodet ikke har forstått hva forslaget om aldersgrense mot tvangsgrense går ut på

Det er helt nødvendig med en aldersgrense og aller helst burde den være på 24 år slik det er i Danmark. I Norge er det dessverre store problemer med å integrere visse innvandrergrupper, og det skyldes ikke minst familiegjenforeningspolitikken som er alt for liberal og som oppmuntrer til tvang og ufrihet.

De som rammes hardest er unge innvandrere som tvinges av sine foreldre og familie til å gifte seg med mennesker fra opprinnelseslandet. Unge mennesker, og i noen tilfeller barn, brukes som levende visum for at mennesker fra slekten, klanen og landsbygda skal få tilgang til norske velferdsgoder. Denne loven vil hardest ramme de grupper som praktiserer tvangsekteskap, akkurat som røykeloven hardest rammer de som røyker. Men som røykeloven vil også 21-årsgrense og tilknytningskrav gjelde alle. Hvordan SV mener at et lovforslag som forsøker å ivareta unge menneskers rettigheter, som for eksempel retten til å gifte seg av fri vilje, kan være brudd på menneskerettigheter og føre til rasekille, bør Chaudery og SV utfordres til å forklare selv.

FrP mener en slik lov kan være med på å ivareta grunnleggende menneskerettigheter som å kunne gifte seg med hvem man vil. Det er heller ingen menneskerett å velge hvilket land et ektepar ønsker å bosette seg i. Det finnes ingen dom i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen som har statuert krenkelse i forbindelse med en stats avslag på gjenforening mellom ektefeller. Tvert om fins det eksempler på dommer som avviser at et ektepar kan velge hvilket land de ønsker å bosette seg i. Jeg utfordrer derfor SV, LO, KIM og alle andre motstandere av forslaget til å forklare seg om hvordan de mener at et slik lov kan være brudd på menneskerettigheter.

SV er et parti som tilsynelatende er feminister og er veldig opptatt av kvinners rettigheter der det passer seg og ikke er for kontroversielt. Noe man merker i den offentlige debatten når det for eksempel kommer til andel kvinner i styrerommene og politikken. Når det derimot kommer til deres ikke-vestlige medsøstres rettigheter og vilkår i samfunnet har de sviktet totalt. Vi i FrP kan ikke fatte og begripe hvorfor en pakistansk, marokkansk, somalisk eller afghansk kvinnes rettigheter ikke er like viktig for sosialistene og de såkalte feministene. Er det fordi det ikke er like mye penger og makt å oppnå for disse talspersonene som ofte har nok av begge fra før? Er de mer opptatt av innvandrerstemmer de muligens kan tape? Eller er det den politiske korrekthets grep de sitter fast i? Det er direkte forkastelig at de som bærer kvinnesakens fane kun er opptatt av saker som gir mer makt og penger, men grunnleggende rettigheter for innvandrerkvinner som å kunne gifte seg med hvem de vil, eller for den sak skyld kunne gå ut av huset, bryr de seg fint lite om.

Venstresidens vidundermedisin for alle samfunnsproblemer som omfatter innvandring, flyktninger, asylsøkere og integrering er ”dialog”. Men denne vidundermedisinen har vist seg å ikke fungere på dette området heller, og da må det lovendringer til for å ivareta unge mennesker rettigheter, sikkerhet og verdighet. Dessverre står vi i FrP helt alene i denne kampen.