Nettverk og gjenger

En gang for kort tid siden fikk vi vite at kronprinsparet, noen journalister og en del andre har etablert et nettverk. Det er ikke et integreringstiltak for kronprinsparet på lik linje med det en flyktningguide er for en flyktning. Men nettverket her skulle utgjøre en vennekrets som skulle sørge for at kronprinsparet fikk de beste råd for hvordan monarkiet fortsatt kan være populært i det moderne Norge.

Å danne nettverk er ikke et nytt fenomen i samfunnet, og det å ha nettverk vet alle er viktig. Tradisjonelle samfunn har alltid belaget seg på nettverk av slektninger og venner. De har lenge visst at nettverket stiller opp når en er i vanskelig situasjon og trenger råd, hjelp eller har behov for å true til seg makt. Nettverket er garantien for å sikre ens interesser. Men netteverket forplikter, neste gang må en yte noe selv – en slags gjengjeldelse.

Familier, gjenger, bander eller politikere, journalister og foretningsfolk eller stammeledere og monarkiet, er avhengig av nettverk. Alle disse gruppene slåss om å ha de beste nettverkene; de sterke, de innflytelsesrike og de med stor symbolsk makt i samfunnet.

Det er uunngåelig å trekke gjenger og bander inn i denne debatten om nettverk. På norsk er ordet gjeng brukt misvisende, i alle fall når det gjelder ”innvandrergjenger”. Gjeng brukes vanligvis synonymt med bande, og det henspeiles på en kriminell gruppe.

Det finnes mange og ulike definisjoner av hva en kan betegne som en bande, gjeng eller nettverk. Men alle disse kjennetegnes ved at medlemmene møtes relativt regelmessig over tid på basis av gruppedefinerte kriterier for medlemskap og en gruppebestemt organisasjonsstruktur, eller en gruppe som er en aldersavgrenset vennegruppe som holder sammen over en viss tid, driver med ulike aktiviteter og har et eller annet symbolsk uttrykk for gruppetilhørighet. Alle bander, gjenger og nettverk kjennetegnes ved at de er lukket og ekskluderende samtidig som de er eksklusive for sine medlemmer

Med ovennevnte definisjon finnes det mange ulike typer den bandrer, gjenger og nettverk med forskjellig fokus; MC-gjenger, innvandrergjenger eller politikernettverk og kvinnenettverk eller forskergjengen og journalistgjengen. Gjeng kan altså være et nettverk, og begge kan være farlige og mektige greier.

Nettverkene av gjengmedlemmer vi har fått kjennskap til er alle såkalte vinnere i samfunnet, og er belemret med makt, høy status og stappfullte av materielle goder. De trenger selvfølgelig å komme sammen for å få positiv bekreftelse på selvbildet: er noe, kan noe, betyr noe osv. Dette er viktig også for dem, nettopp det å oppleve et fellesskap med likesinnede – føle seg inkludert i et fargerikt fellesskap. Ved å være sammen får de bekreftelse på at de er verdt noe, at medlemskap i gjengen – nettverket – gir dem bare større status og innflytelse. Det å ha mektige venner er for nettverket like viktig som det å ha farlige venner er for bander. Begge kan true med slikt om en ikke får det som en vil.

Å gå inn i en gjeng, eller være medlem av et nettverk har således mange likheter og fordeler. Men en såkalt ”innvandrergjeng” vil selvsagt alltid være farligere – og det må vel alle forstå!