Mazen Bandoleros

Den unge talentfulle musikeren og gitarlæreren rømte fra landet sitt på grunn av regimet der, var en stund i Jordan for å lære barn hvordan man stemmer gitaren, fløy til drømmelandet Spania for å lære mer om flamenco, og flyttet til flere land før han endelig landet i Norge.

Utrop har besøkt ham i favorittkroken hans på kafeen Opus på Oslo sentralstasjon.
– Jeg er oftest her. Hvis jeg ikke har kurs eller opplæringstime for mine elever, nyter jeg oppholdet i denne lille rolige kroken.

– Hvem er Mazen Bandoleros?
– Jeg er opprinnelig fra Sør-Irak, fra den eldgamle sumeriske byen Uruk i Mesopotamia. Det sies at gitaren ble oppfunnet av mine eldefedre for 5000 år siden, sier han med et smil.

– Fikk du ikke god oppmerksomhet i ditt hjemland?
– Jo da, det fikk jeg. Det irakiske kulturdepartementet har sendt meg rundt omkring til flere land for å utvikle mine ferdigheter og kunnskaper, men de krevde mye på bekostning av mine politiske og moralske verdier. Derfor flyktet jeg fra landet med stor sorg og savn til det landet som ammet meg med den brennende interessen for musikk.

– Du har fått takkebrev fra flere offentlige og private organisasjoner i Irak, Jordan, Spania og Norge, til og med for en deltakelse på en kongelig fest som ble arrangert av hoffet i Jordan.

– Ja det er sant, jeg mener at budskapet mitt som musiker er
å spre glede. Når folk er glade vil de tenke fornuftig, elske deres land, vår moder jord og deres medmennesker. Jeg er en liberal demokrat, men jeg respekterer de konservative landene, for eksempel Jordan, fordi de prøver å gradvis demokratisere landene deres. Irakere har også takket meg for det jeg lærer til mine elever. Musikk er kjærlighetsbudskap, synes jeg.

– Du interesserer deg mye for de irakiske jødene som forlot landet lenge for siden, hvorfor?
– Først ser jeg på alle folk gjennom et humanistisk grunnsyn. Deres lidelser, deres kunst og deres syn på de viktigste verdiene, som fred og kjærlighet. De irakiske jødene har tilført den irakiske musikken mye. Jeg er takknemlig for det, og prøver å belyse denne arven gjennom mine studier.

– Du er begeistret over den spanske musikkstilen. Du bruker mange spanske musikalske setninger, hvorfor?
– Jeg ble interessert i den spanske musikken og dansen da jeg var liten. Flamenco ble min første interesse. Derfor søkte jeg å fordype min kunnskap gjennom å dra til Spania og studere der. Nå forsøker jeg å harmonisere de forskjellige internasjonale musikkstilene i en fin blanding.

– Du har sluttet å delta i internasjonale aktiviteter i de siste årene. Hva skyldes det?
– Ja, det er sant. Grunnen er at jeg jobber for Bærum kommune nå. Derfor kan jeg ikke fly rundt i verden når som helst, bortsett fra i sommerferien. I år fikk jeg invitasjon fra en sommerfestival i Kristiansand, men jeg takket nei. I tillegg har jeg underskrevet kontrakt med et norskafrikansk band, men jeg satte et vilkår om å ikke spille utenfor Oslo.

-Gruppen du har grunnlagt, heter Mazen Bandoleros. Hva gjør dere nå for tiden?
– Jeg grunnla gruppen i 1998 mens jeg var i Spania. Da var det bare fire medlemmer, bestående av tre spanjoler og meg selv. Nå har gruppen blitt større. Det har deltatt flere nye begavete og dyktige musikere, sangere og danserinner fra forskjellig land. Vi jobber i Norge og arbeider kontinuerlig for prinsippene som står bak musikken, nemlig gleden, kjærlighet, fred og toleranse.