Den gamle solidariteten

Den 2. februar hadde Morgenbladet et oppslag om ”Den nye målstriden”. Spesielt hevdes det fra likestillings- og diskrimineringsombudet at nynorsk står i veien for integreringen av minoritetene og at krav om nynorskkompetanse er årsaken til at folk med innvandrer og minoritetsbakgrunn ikke får jobb i det offentlige. For noe tøv!
Reza Rezaee, bystyrespolitiker (SV)
Latest posts by Reza Rezaee, bystyrespolitiker (SV) (see all)

Hvor har ombudet funnet på dette? Har de noen empirisk eller forskningsmessige belegg for sine påstander? Hvis ombudet bryr seg om at folk med annen etnisk bakgrunn enn norsk skal få jobb i departementene, burde de reagert på den store diskrimineringen av en hel befolkning som vi har vært vitne til i sammensetningen av den nye regjeringen. Av de rundt 100 som danner den politiske ledelsen finnes ikke en eneste representant for minoritetene, noe jeg ikke har sett at ombudet har reagert på. Er det nynorsk som er årsaken til denne åpenbare diskrimineringen?
Morgenbladet og journalist Simen Sætre legger skylden på målrørsla. Min observasjon de siste årene har vært det motsatte. Noregs Mållag og Norsk Målungdom har alltid i disse årene vært en viktig moralsk og politisk støtte for retten til undervisningen i samisk og andre språk for etniske og nasjonale minoriteter i Norge og resten av verden.

En del aktivister med forskjellig etnisk bakgrunn satte beskjedent i gang et arbeid med å starte aksjonen ”ta tilbake morsmålet” i Oslo for to år siden. De fikk mye støtte og råd fra Noregs Mållag i sin etableringsfase.
Denne aksjonen kjemper for å ta morsmålopplæringen i Oslo-skoler tilbake. Oslo kommune har tatt muligheten fra barn med minoritetsbakgrunn til å få en tilfredsstillende undervisning. Man venter på de første rettssakene der Oslo kommune blir krevd erstatning for å ha gitt mangelfull undervisning til barn med minoritetsbakgrunn.
Da jeg kom til Norge i 1989 som politisk flyktning gikk jeg på norskkurs etter to uker. I den lille boken som vi hadde på kurset lærte vi om Ivar Aasen som reiste land og strand, kartla og samlet dialektene i Norge til en skriftform. Vi lærte at alle kunne tale sine dialekter og Norge hadde to sidestilte skriftspråk. Dette likte jeg veldig godt, og skrev om det i mine brev til mine venner i Iran.
Dessverre er situasjonen blitt noe dårligere i Oslo siden den gangen. Sidemålets posisjon i Osloskolen er svekket ved å fjerne den obligatoriske skriftlige eksamen fra halvparten av skolene i Oslo. Det er en del av dem som ser nynorsk som unødvendig pengebruk og en stor utgiftspost.

De som kjemper en iherdig kamp for retten til morsmålopplæring for etniske minoriteter har mye å lære av målbevegelsen i Norge. Morsmålbevegelsen er dessverre alt for svak, men kan og bør alliere seg med same- og målbevegelsene i kampen mot en brutal globalisering der mangfold er et problem og ensarting en verdi.