Tallenes tale

Utrop presenterer i dette nummeret det som så vidt vi vet er første kvantitative undersøkelse om homofile innvandrere. Tallene vi har kommet fram til er ikke basert på et representativt utvalg, men kan likevel gi interessante indikasjoner på hva som er denne gruppens spesielle situasjon og utfordringer.
Samlet gjør svarene fra om lag 100 respondenter et sterkt inntrykk. Når lesbiske og homofile med minoritetsbakgrunn forteller om sin hverdag, er det mye følelser inne i bildet. Ikke bare negative, men det er klart at mange lever under meget belastende forhold, som de fleste andre er forskånet for.
 
“Uvitenhet”, sammen med “religion” og “kultur”, går igjen som forklaring på hvorfor homofile innvandrere er så utsatt. Vi vet at dette ikke er statiske størrelser. Og når et ikke ubetydelig mindretall av respondentene svarer at de opplever få eller ingen problemer knyttet til sin legning, er det lov å tillate seg en viss optimisme.
 
Når det gjelder et av de mest brennbare spørsmålene, nemlig åpenlys trakassering, sjikane og vold, er svarene sammensatte. Det ser ut til at få opplever dette ofte eller svært ofte – 14 prosent. 32 prosent har aldri opplevd trakassering, vold eller andre former for åpenlys hets. Det hefter imidlertid en viss usikkerhet ved resultatene, da hva som er trakassering kan oppfattes ulikt av den enkelte. Men at kun en tredjedel sier de aldri har opplevd trakassering på grunn av sin legning er uansett altfor lavt.
 
Vi ser også et tydelig forbedringspotensial når vi stiller spørsmålet om livskvaliteten ville vært bedre dersom holdningene til homofile var mer positive. 65 prosent svarer bekreftende på dette. Videre mener 43 prosent at det burde vært flere organiserte tilbud for minoriteter med en annen legning enn heterofil, og 58 prosent etterlyser større handlekraft hos politikere og myndigheter.
 
Negative holdninger i minoritetsbefolkningen overfor homofile har vært en gjenganger i pressen. Vi ser at enkelte opplever svært alvorlige konsekvenser av fordommer i sine etniske miljøer, mens andre ikke opplever noe negativt. Det er stor forskjell på alvorlighetsgraden av de fordommene som rapporteres. Enkelte beskriver distanse og likegyldighet, mens andre forteller at folk med samme bakgrunn hevder at “det er bedre å dø enn å være homofil”, og at homofile er “perverse”, “uverdige” og “ikke menneskelige”.      
 
Hvor går så veien videre? Vår kommentator Majoran Vivekananthan tar i denne utgaven til orde for å jobbe knallhardt for holdningsendringer i storsamfunnet, for på sikt å kunne påvirke religiøse ledere som tviholder på foreldede teksttolkninger. Én strategi alene er ikke nok. Alle gode, virksomme tiltak bør prøves. Å skyve problemene under teppet er ikke en av dem. I denne utgaven av Utrop hever flere modige homofile innvandrere sin røst mot forskjellsbehandling. 

 

Ny design
 

God fornøyelse!  

 

Utrop kler seg fra og med inneværende nummer i ny drakt. Våre nye grafiske presentasjon tar sikte på å gi en leseropplevelse som både er behagelig og spennende. Avisen inneholder mer kommentarstoff, flere interessante notiser, og en forbedret plenumsseksjon. Visuelt har vi fått mer “luft”, og vi legger vekt på å være mindre teksttunge. Og ikke minst: for første gang presenterer vi hele avisen i farger!