Endre på samfunnets syn for å endre religionen

Islamsk råd Norge blir stadig konfrontert med homofili-spørsmålet. En nødvendig konfrontasjon, men neppe det som fører til holdningsendring i de muslimske miljøene.

Både islam, kristendom og jødedom er ”bokreligioner”, der verdier stammer fra tolkninger av nedskrevne tekster. I følge Koranen er det forbudt (haram) å drikke alkohol. Men hvor mange muslimer er det egentlig som følger dette? Hvorfor er det greit å drikke alkohol, men ikke greit å spise svinekjøtt, som ofte er tilfellet? I sommer så jeg en dame med hijab og miniskjørt. Hvorfor er det greit å vise litt av leggene, men ikke håret? Hvorfor holder vi på noen religiøse forordninger veldig strengt, mens andre blir oversett eller endret på? Verdier som er lett å videreføre, som flesteparten ønsker, beholder vi, mens forbud som er vanskelig å følge blir ignorert eller trosset. Det er lett å bestille mat som ikke er svin fra menyen, men om man ikke drikker alkohol, blir man jo lagt merke til i et norsk sosialt fellesskap. I utgave 11 av Utrop har to imamer to helt ulike syn på prevensjon. Den konservative eldre imamen som ikke snakker norsk mener prevensjon er forbudt. Den andre unge, norsktalende imamen derimot mener at prevensjon er greit hvis dette beskytter kvinnens helse, hvis familien ikke er i stand til å ta vare på flere barn osv. Hvorfor er prevensjon greit for den ene imamen, men ikke for den andre? Hvor mange muslimer og kristne avstår fra sex fordi religionen sier det?

Samfunnet bestemmer

Storsamfunnet definerer hva som er religiøs praksis, mens religiøse ledere definerer hva som bør være praksis. Religiøse ledere spiller en viktig, men ikke avgjørende rolle for hvordan religionen praktiseres. Det er hvordan religioner tolkes av religiøse ledere som er det problematiske for homofile. Store deler av den religiøse allmennheten tillater seg det som passer dem, som for eksempel alkohol. Mens svinekjøtt tar man helt avstand fra. Det er greit at unge gutter har sex med unge gutter før ekteskapet, så lenge de ikke plager jentene. Et eksempel: Mange gutter på Sri Lanka har sex med andre gutter uten at de definerer seg selv som homofile. Bibeltolkninger forbydde tidligere onani. Bibelen inkorporerte datidens verdier og holdninger i seg. I dag er onani et lite kontroversielt tema. Men homofili-spørsmålet er fortsatt omstridt. Hvorfor har majoritetssamfunnet akseptert onani som naturlig, mens det har tatt så lang tid for homofile å bli akseptert? Mitt poeng er at storsamfunnet tolker Bibelen, Koranen, eller andre tekster slik det behager flertallet, storsamfunnet. Det er praksisen som etter hvert påvirker tolkningen. For å endre på holdningene i islam kan man følgelig starte med å endre på holdningene i miljøene. Vi kan også se paralleller til den norske homokampen. Den ble først og fremst drevet fram av homoaktivister som kjempet for like juridiske rettigheter og holdningsendring i samfunnet. Selv om religionen ble utfordret og konfrontert, er det ikke endringer i tolkningen av religionen som har ført til reelle rettigheter for homofile.

Kulturens betydning

I boka Golestan (Rosenhagen), som kom ut norsk for et år siden, finner vi Koransitater, homoprosa, livslære og filosofi. Dette er den persiske poeten S’adis livsverk, som er 748 år gammelt. S’adi har blitt lest og undervist i skolen i det persiske kulturområdet i mer enn 500 år. I dag blir homofile og lesbiske sosialt utstøtt. Og enda verre, homofile handlinger straffet med døden.

Religion er mer enn tro

Mens buddhistiske Dalai Lama kjemper en ikke-voldelig politisk kamp i Tibet, brukes samme religion til krig på Sri Lanka. De ultrakonservative munkenes religiøse argumenter er direkte årsak til at krigen i landet fortsetter. Vi kjenner til 11. september, IRAs kamp og konflikten mellom hinduer og muslimer i India. Religion er også politikk, makt og kontroll over majoritetssamfunnet. Kastesystemet i India har vært forbudt siden 1948. Men kaste praktiseres i stor grad i dag. Heller ikke lover endrer nødvendigvis holdninger. I stedet for å for endre på religion for å endre storsamfunnet, bør man forsøke å endre på storsamfunnets syn på homofili og derigjennom endre religionens syn. Altså å gå den andre veien. Gjennom flere som står fram, å være synlige, gjennom informasjon, gjennom holdningsskapende arbeid, er det mulig å få til endring. Hvis storsamfunnet vil, kan det endre religionen. Det er det eneste som vil føre til reelle forbedringer.