Historien om en barnesoldat

Emmanuel Jal ble født i Sør-Sudan rett før borgerkrigen mellom det muslimske nord og det hovedsakelig kristne sør brøt ut for alvor i 1983. En krig som etterlot seg to millioner døde, fire millioner på flukt og rundt 10 000 barnesoldater. Jal var én av dem. I filmen “War Child” følger vi Jal på hans reise fra England tilbake til Sør-Sudan etter 18 år i utlandet. Vi får være med når han møter sine søsken, sin far og sin bestemor etter nesten to tiår.

Da Jal var syv år, ble moren hans drept og faren hans ble medlem av opprørsgruppen Sudan People Liberation Army (SPLA). Han måtte etter hvert flykte til en flyktningleir i Etiopia, der han ble rekruttert som soldat for SPLA og trent til å slåss i krig. Etter at det brøt ut krig også i nabolandet, ble han tvunget tilbake til Sudan der han vervet seg til SPLA.

– Jeg hadde ikke noen barndom. I løpet av de fem årene som barnesoldat ville jeg bare drepe så mange arabere og muslimer som mulig, forteller en sterkt preget Jal i filmen.

I løpet av de fem årene som barnesoldat ville jeg bare drepe så mange arabere og muslimer som mulig.

Filmen om Jals historie ble vist under filmfestivalen Human Rights Human Wrongs i Oslo, som varte fra 2. til 6. februar (se forrige side).

Barnesoldatens fortelling
Etter hvert som krigen tiltok i styrke og brutalitet, rømte Jal. I tre måneder måtte han motstå trangen til å spise menneskekjøtt. Han overlevde på det lille som den afrikanske bushen hadde å tilby: åtseldyr, insekter, fugler og slanger. Av hundrevis av de som la ut på flukt, ankom kun 16 byen Waat. Her møtte han den britiske hjelpearbeideren Emma McCune som adopterte ham og smuglet ham til Kenya. Der fikk han begynne på skole. Men bare måneder senere døde adoptivmoren i en bilulykke. Vennene hennes hjalp Jal videre med studiene, som han fullførte.

Med tiden flytter Jal til England, oppdager rap-sjangeren og begynner å synge. Tema i låtene han lager, er opplevelsene og tankene rundt hans dramatiske liv. Jal oppnår etter hvert internasjonalt ry som rapper og hiphop-artist.

Stjålet barndom
Det ligger en rå sannhet i filmen. Historien, der vi blant annet får høre om hvordan søsteren og tanten ble voldtatt, hans egen flørt med kannibalisme, og kjærligheten til Emma McCune, fortelles på en rolig, samlet og ydmyk måte. Men selvfølgelig er det hans fortellinger om det å være en barnesoldat som påvirker publikum mest. Han ønsker ikke å forskjønne historien.

Det som slo meg mest da jeg så filmen, var at Jal aldri felte én tåre. Man legger merke til øynene hans. De er slitne, men historien hans skinner gjennom dem.

I tillegg til en hjerterå historie byr filmen også på Jals egenproduserte musikk. En type musikk som gjør at du virkelig hører etter hva det er han forteller. Måten han ordlegger seg på er poetisk, både når han snakker og når han synger. Det virker som om han alltid vet hva han skal si. Og til tross for at han til tider virker emosjonelt distansert fra det han forteller om, har han en tydlig og sterk tilstedeværelse på lerretet.

Det skal mye til ikke å bli rørt og opprørt over denne filmen. Det er en sterk tankevekker om krig, kjærlighet, fortvilelse og ikke minst overlevelse. Undertegnede har sett filmer som har gjort meg forbannet på og oppgitt over på verdenssamfunnet, men det hender ikke ofte at en film rører meg til tårer, slik denne gjorde.

Det forekommer sterke bilder, så dette er ikke en film for de minste barna.

Produksjonsår: 2009

Språk: Engelsk (uten undertekst)

Regissør/ Produsent: C. Karim Chrobog

Produsenter: Afshin Molavi, Dal LaMalagna, Jeff Weingarten, Roshanak Ameli-Tehrani, Richard Boden og Ulf Gartzke.