Foto: Lucia Daruiz
- Vant frem mot utestengelse av Facebook-gruppe - 22.04.2024
- Skeivhet, identitet og invidualitet - 22.04.2024
- Ny forskning: : Troende muslimer får bedre helse - 22.04.2024
Kongsvinger, en gang i 1990. Tveter er 15 år gammel og håpefull artistspire. Hun deltar i sin første virkelige profesjonelle oppsetning og blir hva hun kaller “bitt av artistbasillen”.
25 år, mange flere oppsetninger, tv-opptredener og tre soloplater senere. Tveter, hennes instruktørteam, sammen med en gjeng entusiastiske ungdommer sørger for en fargesprakende brasilianskpreget kulturaften med brask og bram på Lørenskog kulturhus.
Gjennom senvinteren og våren har Tveter og instruktørteamet nemlig vært aktuelle med forestillingen Brasiliero. Under dette paraplynavnet startet hun i det små helt tilbake i 2010 med å gjennomføre forestillinger med Brasil som tema og etablere egen prosjektbasert sambaskole for barn og unge.
Ungdommer som har medvirket i tidligere forestillinger har ofte også kommet med innspill fra sine egne lands musikktradisjoner og språk.
– Hva som er spesielt i år et at prosjektet Fargerik i Lørenskog kommune, et stort verdensmusikkprosjekt for ungdom, valgte å sette denne på plakaten, forklarer hun.
Grensekryssende
Konseptet og forestillingen passer Tveters årelange artistkarriére. For det er musikalske møtepunkter på tvers av kulturer som er blitt en av vokalisten og verdensmusikkartistens varemerker.
Tveter beveger seg musikalsk i et landskap mellom norsk og latinamerikansk folkemusikk, jazz og flamenco. I tillegg har hun også lang erfaring fra å synge jazz, pop og bossa nova med ulike band og musikere.
Gode erfaringer sålangt
Brasileiro er en teatralsk forestilling som blander inn? gamle velkjente samba og bossanova-klassikere, dans og batucada. Årets oppsetning viste også akrobatikk, hip-hop og rene trommeslagsnummere, for så å avslutte med en ordentlig karnevalssekvens.
Tveter har vært prosjektleder i Fargerik siden oppstarten for tre år siden. Erfaringene sålangt tyder på at Fargerik som kulturprosjekt har gjort det stort.
– Vi startet med litt inspirasjon fra konseptet Stiftelsen Fargespill i Bergen. Vi jobbet da med mottaksklasser og med yngre barn. Så vedtok kommunen at Fargerik skulle spisse seg til ungdomsskoletrinnene og jobbe med verdensmusikkproduksjoner. Vi endret profil og fant vår egen oppskrift, hvor målet har alltid vært å jobbe rettet i forhold til ulike temaer og områder i verdensmusikken. I år har temaet vært Brasil.
Mangfoldig oppsetning
Et kikk på oppsetningen viser mange nasjonaliteter. Tveter sier at selv om forestillingen i år tar for seg brasiliansk musikk, så er det meningen også å ha flest mulig med på laget.
– Meningen er at Fargerik ikke skal være ensrettet. Lørenskog er et spennende sted å jobbe i siden det finnes så mange ulike nasjonaliteter, kulturer, og dermed også kunnskap og erfaringer. Ungdommer som har medvirket i tidligere forestillinger har ofte også kommet med innspill fra sine egne lands musikktradisjoner og språk.
Hvordan har det vært å lære ungdommene på såpass kort tid fremføringen?
– Å lære de å synge på et språk de ikke kjenner til fra før er alltid morsomt. Vi har inntil forestillingen hatt en seks-uker langprøveperiode, med veldig intense øvelser. Ungdommene som er på de årlige forestillingene er toppmotiverte og har blant annet vært på audition.
Gjensidig læring
For Tveter er det beste med forestillingen den seks uker lange prosessen i forkant. For er det noe hun har erfaring i så er det å sette opp forestillinger med barn og ungdom innen diverse musikalske sjangere.
– Ungdommene utvikler seg sosialt og folk lærer av hverandre på ulike nivåer, fastslår hun.
Hvor viktig er det overnevnte sosiale aspektet?
– Jeg tror dette er en veldig fin arena for å både finne nye venner og kunne utvikle seg selv. Samspillet mellom instruktørene og ungdommene er også nødvendig, og det blir nesten en slags folkehøgskolestemning.
Hva er din opplevelse av Fargerik og Brasiliero? Hva er det du selv har lært av dette?
– Jeg blir satt tilbake til den tiden jeg bestemte meg for å bli artist. Jeg opplever hvert år at det kommer noen ungdommer som har det lille ekstra, som har det lyset i øynene når scenelyset går på. Å ha som ung et voksent forbilde, som både backer deg opp og krever at du skal levere, er for mange ofte det avgjørende kicket inn i artistlivet.
Norsk-brasiliansk fusion
Nå har du og produksjonstemaet valgte et brasiliansk tema for i år. Ser du en trend med mer brasilianske rytmer ute i det store musikk- og scenelivet?
– Jeg tror helt klart på et “brasiliansk oppsving”, både i forbindelse med sommerens fotball-VM, men også på mye lengre sikt. Min erfaring fra langt tilbake er at vi i Norge har hatt en lengre tradisjon for møtet mellom jazz og bossa nova, enn f. eks. med salsa og cubansk musikk. Sistnevnte har ikke slått samme rot hos den jevne nordmann. Noe som også er spennende å følge med på er at de afro-brasilianske rytmene begynner å komme inn på banen.
Flamenco og sambaskole
Tveter selv ligger ikke på latsiden. Hun er snart klar med utgivelsen “Hanne Tveter & Brasileiro” og i oppstarten av flamencoinnspilling i Madrid med musikere i verdensklasse.
Denne ekspressive uttrykksformen har fasinert artisten helt fra hun tilbragte deler av oppveksten i Valencia området.
– Oppholdet i Spania har vært lærerikt. Jeg har lært å kjenne både sceneflamencoen, og den upolerte varianten som synges i gatene, forteller hun.
I fremtiden vil hun at konseptet rundt Brasileiro skal føre til en sambaskole.
– Planen er at Brasileiro skal bli både plate, nye konserter og et møte- og lærested for barn og unge.
FAKTA
Om Hanne Tveter og hennes artistkarriere
Født i 1974, opprinnelig fra Skarnes i Sør-Odal.
Startet å opptre allerede som seksåring. Solist i ulike musikaloppsetninger fra hun var 15. Gikk på Toneheim Folkehøgskole og Musikklinjen på Stange videregående skole før hun flyttet til Oslo for å studere som 18-åring. Har sju års studier fra Barratt Dues Musikkinstitutt i Oslo, innen klassisk sang, jazzsang og pedagogikk. I tillegg har hun musikkteaterutdannelse fra Norsk Musikkteaterakademi (Bårdar).
Fra tidligere har hun utgitt tre soloplater: Elementer (2002), My Letter To The World (2008) og Cruxando Fronteraz/Å krysse grenser (2011).
I den sistnevnte utgivelsen presenteres ulike tradisjonelle musikkstiler fra Norge, Mexico, Argentina, Brasil og Spania. Hanne og hennes musikere krysser grensene mellom latinamerikansk og norsk folkemusikk, ispedd elementer av jazz og flamenco. Hanne synger på spansk og portugisisk og sangene er i tillegg gjendiktet til norsk.
