HUMSAM – kulturell komplektitet i det nye Norge, som det nye forskningsprojekt heter, skal by på helt nye perspektiver. Noe av det viktigste er å åpne øynene for andre identiteter enn etniske.
Tverrfaglig tilnærming
For å få flest mulig innfallsvinkler på kulturelt mangfold, er det viktig med mangfold blant forskere. At også innvandrere må være representert blant forskerne, er selvsagt. Viktigere er det at forskere med ulik fagbakgrunn samarbeider.
Hittil har forskere fra hvert fag jobbet i hvert sitt lille univers. Som sosialantropolog hadde en ikke peiling på hva musikk- og språkvitere har holdt på med.
– Språkvitere har for eksempel forsket på minoritetsspråk og hvordan de påvirker det norske språk. Musikkvitere var mye borti hiphop og andre miljøer. Dette er internasjonale miljøer hvor identitet blir definert på en helt annen måte som vi er vant til.
– Forskningen har hittil vært ghettoisert. Det fins mye å lære når en kombinerer innsikter fra forskjelle fag. Hvorfor kan ikke sameforskningen bruke innsikter fra innvandrerforskningen eller fra forskningen om homofili?
Hvite flekker
Til tross for over 1 700 publikasjoner om innvandring alene ved Universitetet i Oslo er det altså mange hvite flekker som må kartlegges gjennom forskningsprosjektet.
En slik flekk er den transnasjonale virkeligheten de fleste innvandrere (og nordmenn!) lever i. Mobil- og internett- teknologien muliggjør å holde kontakt med familie og venner uansett hvor en befinner seg. Store transnasjonale nettverk har dannet seg og blir holdt vedlike.
Et lite utforsket område er betydningen av de store pengesummene som migrantene overfører til hjemlandet. I følge tall fra Verdensbanken er innvandrernes pengeoverføringer to til tre ganger så høy enn hele verdens bistandsbudsjett. Som sosialantropolog Alessandro Monsutti (se Utrop, nr. 1, 2004), mener også Eriksen at migrasjon kan sees som mer effektiv enn bistand.
Nødvendig er flere historisk orienterte studier. Som Trebindsverket Norsk Innvandringshistorie har vist, har Norge vært et flerkulturelt samfunn i over tusen år. Eriksen ønsker dessuten studier som undersøker og “problematiserer norskheten”, gjerne fra innvandrerperspektiv.
Forskningsprosjektet har nettopp blitt satt i gang. Åpningskonferansen finner sted den 22. september. Programmet og mer informasjon om mandagsseminarene fins på nettet: http://www.sai.uio.no/humsam/
Eriksen er kritisk mot en del av forskningen om det flerkulturelle.
– Mye av innvandrerforskningen har bidratt til å opprettholde og til å forsterke oppfatningen om at det fins to typer mennesker: nordmenn og innvandrere. En har studert hver befolkningsgruppe hver for seg og gått ut ifra at kultur er det samme som identitet, sier han.
– En ser alltid det en ser etter. Mens jeg studerte på 80-tallet, var det snakk om at det bare fantes to typer av mennesker: menn og kvinner.
Når en snakker om kulturelt mangfold, må en også se mangfoldet innenfor det norske samfunn.
– Ukeavisa Morgenbladet har for tida en interessant artikkelserie om religiøst mangfold i Norge. Men jeg venter fortsatt på en reportasje fra for eksempel Pinsemenigheten.
