Muren – fragmenter fra hvilken historie?

Den israelske ambassadøren Liora Herzl har sist uke skapt debatt etter at hun tok avstand fra skulpturen ”Muren – Fragmenter fra historien” som står på Youngstorget.

Vi vil takke henne for å bringe disse spørsmålene på bane da det som skulpturen representerer ikke bare dreier seg om løgnaktige påstander eller kritikk av staten Israel, men viser historieløshet og oppleves som jødehat. At Oslo Kommune har valgt å sette opp en skulptur som formidler hatpropaganda på et offentlig sted er ikke uproblematisk.

Det vi opplever er skrekkelig med denne skulpturen, er at den er med til å underbygge hat og fordommer. Dette kan neppe være et fremstøt mot større toleranse, ytringsfrihet og fred.

På spørsmål om jøder er for følsomme ovenfor en voksende antisemittisme i Europa har professor Hylland- Eriksen blant annet uttalt: ”Nei. Antisemittismen ligger som en jordbunden dødsbakterie i mange europeiske land, og bør kveles i starten.”(Hatikwa 2004)

Det er i denne ånd vi maner til holdningsskapende arbeid gjennom debatt som vi helst hadde sett var blitt ledet av andre nordmenn.

Dessverre har antisemittisme eller jødefiendtlighet lange røtter. I Europa er den like gammel som organisert kristendom. Det var kirken som upekte jødene til syndebukker og som etter hvert tvang jøder til å gå med en særlig type klær, leve i atskilte områder, gå med spesielle merker på klærne, bare tillate jøder å arbeide med utvalgte yrker og ikke tillate jøder å eie land. Antisemittismen og rasisme er dessverre ikke bare noe som hører fortiden til.

Vi har for eksempel ofte observert at enkelte bruker ordet sionist, men mener jøde for å legitimere sine antipatier. Det er viktig å understreke at sionisme som en politisk idé oppsto på slutten av 1800-tallet blant jøder som et svar på den tidens antisemittisme. Denne ideen underbygget tilknytningen til Israel som allerede var blitt vedlikeholdt av jøder gjennom hele diasporaen.

Jødene i Europa opplevde tross iherdige forsøk i opplysningstidens navn på å leve som likeverdige borgere at de allikevel ble diskriminert. Fra statlig hold ble det i det tidligere Russland laget propagandakampanjer som utpekte jødene som syndebukker for feil og mangler i samfunnet. Blant annet ble det utgitt et dokument kalt ”Sions vises protokoller” (Dette er et dokument som gikk sin seiersgang i Nazistiske miljøer, senere i sovjetisk og i dag i arabiske land). Denne anti-jødiske propagandaen førte bl.a. til organisert plyndring og nedslakting av jøder gjennom det som kaltes pogromer. Det var under slike forhold at et håp ble gjenskapt blant mange jøder om en dag å få et eget land der de selv kunne ha statlig ansvar.
I dag finnes det en slik stat – Israel.

Hvilket budskap formidler skulpturen på Youngstorget? Er dette samfunnskritisk kunst? Eller har det en annen agenda? Er dette kritikk av staten Israel? Noe vi mener er legitimt og til og med ofte er enige i. Eller er det de gamle stereotypier og myter som har kommet igjen i et moderne formspråk?
La oss nå se litt nærmere på symbolbruken som denne skulpturen gjør bruk av.

Jødene og pengene er en gammel myte som går langt tilbake i tid. Den er blant annet skapt av kirken som anså behandling av penger som problematisk. Derfor ble det ”greit” å la jøder drive som pengeinnkrevere og pengeutlånere.

På skulpturen er dette temaet synliggjort med de mange dollartegnene i kombinasjon med davidstjernen. Vi aner ideen om jødenes verdensherredømme som har blitt videreutviklet fra ”Sions vises protokoller” og som vi finner den igjen i en del av dagens diskurs. Nå blir Israel/jøder fremstilt som imperialister og griske på både makt, penger og land.

Grådighetsmotivet er ytterligere understreket gjennom selektive bibelsitater som ” Du skal ikke stjele… Du skal ikke begjære din næstes hus.” (2.Mos 20,15-17), og gjennom ordene i profeten Josvas tordentale: ”Israel har syndet og brutt min pakt som jeg har opprettet med dem; de har tatt av det bannlyste gods, de har stjålet og skjult det stjålne, de har gjemt det blandt sine egne ting.” ( Josva 7:11).
Bibelsitater tatt ut av sin kontekst og historiske tid er på denne måten brukt for å fremme et særlig synspunkt.

Måten davidsstjernen er brukt på skulpturen opprettholder gamle tradisjoner når det gjelder demonisering av jøder. Davidsstjernen er her ikke brukt som et politisk symbol som for eksempel i det israelske flagg, men representerer jødedommen/jøder.

En av flere store ”Jødestjerner” i messing drypper av ”blod” og understreker stereotype signaler om jødisk aggresjon og blodtørstighet. Valget av gullfarget metall som stjernene er laget står i kontrast til resten av skulpturens mer nøytrale fargevalg og antyder fargen gul. Når man tar i betraktning at den gule stjernen var noe alle jøder pålagt å gå med under nazismen antar dette en uhyrlig form for hån.

På skulpturen er også avbildet våpen og håndgranater sammen med teksten: ”Irgun- den jødiske terrororganisasjonen” for ytterligere å fremme budskapet om jøder/sionister som aggressive og krigerske. I tillegg står i teksten på sokkelen: ”Du skal ikke drepe” og fra Joshua: ”De har syndet, de har myrdet det har brutt sin avtale med Gud”.

Det er ikke bare nazister som har drevet holocaustfornektelse og relativisering. På skulpturen er det skrevet Holocaust med davidsstjerner mellom hver av bokstavene ved siden av datoen for FNs delingsplan for mandatområdet Palestina.

Insinueres det her at Holocaust ble begått mot Palestinerne? Uten å benekte at følgene av opprettelsen av staten Israel etter hvert førte til en menneskelig katastrofe for mange palestinere vil vi allikevel påpeke at dette ikke var Holocaust ei heller et folkemord. Nå antydes det at de tidligere offrene, jødene gjennom en grotesk løgn har blitt til ”nazister”.

Det oppleves som støtende når skulpturens tekst direkte kopler ”jøde” med ”Israel” og ”USA”, begreper det i dagens Norge synes å være ok å kritisere og rakke ned på. Når man da som undertegnende er jøde og har vokst opp i skyggen av Holocaust – virker dette ekstra ekkelt. De aller fleste norske jøder er barn, barnebarn eller oldebarn av de som overlevde Holocaust – de fleste etterkommere av de som klarte å flykte til Sverige – for bare så alt for få kom tilbake fra den gruppen som min far tilhørte – de som ble deportert til Auschwitz.

Lynn C. Feinberg: ”Det var totalt uvirkelig for min far og hans familie som alltid hadde bodd i Norge at de skulle utsettes for deportasjon og utryddelse. De følte seg trygge i Norge og hadde bodd her i flere generasjoner. Forskjellen mellom min og min fars oppvekst i Oslo var eksistensen av staten Israel.”

Når man i norsk presse og som nå også gjennom denne skulpturen så alt for lett blander sammen symboler som har med jødehat, kritikk av Israels politikk og antyder angrep på staten Israels rett til å eksistere er det ikke lett for oss å oppleve dette som ”bare” politisk kunst, men et forsøk på å sette spørsmålstegn ved om hvorvidt vi som jøder har rett til å leve i verden!

Vi vil poengtere at vår støtte til staten Israels rett til å eksistere ikke er det samme som at vi støtter denne i alt den måtte foreta seg. Imidlertid opplever vi staten Israel som et sterkt bidrag til vår følelse av trygghet.