Må få informasjon om rettigheter i arbeidslivet

Author Recent Posts Kommentar Latest posts by Kommentar (see all) Sannheten om Vladimir Putin - 21.09.2006 Sirkusartister - 06.09.2006 Fabricating Terrorism - 06.06.2006 Flere tolker fikk ikke betaling for oppdragene sine. Ingen av dem var organisert i fagforening, og dermed kunne heller ikke Fagforbundet gripe inn. Oppdragsgiveren, Ragnar Næss, som skrev rapporten ”20 flyktninger i […]
Kommentar
Latest posts by Kommentar (see all)

Flere tolker fikk ikke betaling for oppdragene sine. Ingen av dem var organisert i fagforening, og dermed kunne heller ikke Fagforbundet gripe inn.

Oppdragsgiveren, Ragnar Næss, som skrev rapporten ”20 flyktninger i praksis i norsk arbeidsliv” viser i rapporten til et eksempel hvor de ansatte, flesteparten tamiler i en fiskeforedlingsbedrift i Vardø, satte i gang sine egne former for aksjoner uten å trekke inn fagforeningen som i dette tilfellet var Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (N.N.N.).

Verneombudsinstitusjoner, fagforeninger og rettigheter som forutsetter at man er i stand til å forhandle, er lite kjent blant ansatte med innvandrerbakgrunn. Norge er et land med organisasjonsfrihet, rettigheter knyttet til Arbeidsmiljøloven og Ferieloven og fagforeninger. Mange innvandrere har ikke vært i nærheten av fagforeninger i hjemlandet sitt. I enkelte land er det nemlig forbudt å organisere seg.

Standardklagen fra arbeidsgivere er ifølge Næss at innvandrere opptrer altfor passivt, tar ikke ansvar og initiativ, og har problemer med å si ifra at de ikke har forstått. Undertegnede er enig i at arbeidsgivere er tjent med en arbeidsstokk som tenker selvstendig og som tør å si fra om noe er galt, eller om noe kan gjøres bedre.

Kort botid i Norge og ønsket om å få arbeid fører til at mange lar være å protestere mot dårlige arbeidsforhold eller lønn, og lar seg på denne måten utnytte av arbeidsgiver. Særlige problemer finnes i renholdsbransjen, der arbeidet foretas når arbeidsgiver ikke er til stede og utføres utenom vanlig arbeidstid. I enkelte tilfeller har den ansatte engasjert en annen for å gjøre arbeidet, for eksempel en som ikke har lovlig opphold i Norge. Som andre står disse som jobber svart helt uten rettigheter.

Informasjon om rettigheter og plikter i arbeidslivet gjelder også arbeidsgivere med innvandrerbakgrunn. Få vet forskjell på aksjeselskap og det å være selvstendig næringsdrivende. Kravet om egenkapital på 100 000 kan virke skremmende, og dermed velger flere å være selvstendig næringsdrivende. Selvstendig næringsdrivende omfattes ikke av arbeidstakerbegrepet i Arbeidsmiljøloven og Ferieloven. Dermed ingen sykepenger, ingen egenmelding.

Spørsmålet om hvem som har ansvaret for å informere om rettigheter er tvetydig. Er det introduksjonsprogrammet, arbeidsgiver eller fagbevegelsen?

Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) har informasjonspakker til nye asylsøkere. Introduksjonsprogrammet er det som skal kvalifisere innvandrere til arbeid i Norge. Og det er også her norskopplæring og samfunnskunnskap er lagt inn. Det er ikke en dårlig idé å ha informasjon om rettigheter i arbeidslivet som en del av introduksjonsprogrammet. Men fagbevegelsen, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene må også ta sin del av ansvaret.

Ragnar Næss mener informasjon om rettigheter og plikter i arbeidslivet ikke gjør seg for tavleundervisning alene, men må læres på arbeidsplassen. Så kan læring på arbeidsplassen eventuelt understøttes med ekstern kursing, sier han. Det kan være så, men at også innvandrere har krav på informasjon om sine rettigheter og plikter er det ingen tvil om. Derfor mener undertegnede at informasjon om rettigheter skal gis tidligst mulig.