Forpliktende bistand

Author Recent Posts Alfredo Biamont Latest posts by Alfredo Biamont (see all) Etterlyser fokus på andre faktorer enn kultur og religion som årsaker til høy smitte - 22.04.2021 Sanitære kontrollregler styrkes i Oslo byggeplasser - 02.03.2021 Årets ERAS festival finner sted 24. og 25. august - 03.08.2019 Leger som har besøkt katastrofeområdene forteller rørende historier […]

Leger som har besøkt katastrofeområdene forteller rørende historier om menneskeskjebner som har mistet alt de eide, og enkelte som har mistet alle sine nærmeste. De er i sjokk enda, forteller legene, de er enda ikke inneforstått med alt de har mistet. Når sjokk tilstanden går over, vil de innse at de ikke har et sted å bo og at de mangler de mest grunnleggende tingene for å kunne leve normalt.

Flere nasjoner har bevilget store beløp til støtte for flomofrene. Aksjoner på TV, aksjoner fra frivillige organisasjoner, private givere osv. har til sammen samlet flere titalls millioner kroner. Stort byråkrati, dårlig organisering og ødelagte veier bidrar sammen til at akutt nødhjelp ikke når fram til dem som trenger det mest på Sri Lanka. Selv flere uker etter katastrofen er det fortsatt mennesker som sulter, og som må vente i lange køer for å få litt mat.

Norge har gitt en tilleggsbevilgning på 1 milliard kroner til de nødlidende og til gjenoppbygging etter flodbølgekatastrofen. Av dette er det 130 millioner kroner som skal gå til gjenoppbygging. Det er avgjørende viktig at Norge og andre giverland fortsetter sin bistand til gjenoppbygging også etter at mediefokuset på katastrofeområdene avtar, sier statsminister Kjell Magne Bondevik.

På Sri Lanka er det mange som nå bor på skoler, og nå som skolene begynner må disse bo i telt. Fra å bo i telt til de får et hus kan det ta flere måneder, kanskje flere år. Selv om en rask gjenoppbygging er absolutt nødvendig, er det like viktig med langsiktig bistand. I mange av områdene er det ikke bare hus som er ødelagt, men også den lokale kirken, tempelet, skolen, butikken osv. Det å bygge opp infrastrukturen er også noe som vil ta lang tid.

Det finnes flere eksepler på lovnader om penger fra vestlige land som i ettertid aldri blir gitt. Mange sjenerøse løfter innfris aldri. Flomkatastrofen i Bangladesh i 1991, i Mosambik i 2000, orkanen Mitch som rammet Nicaragua og Honduras i 1998 og støtte til Afghanistan etter krigen er noen eksempler der penger som er blitt lovet aldri har blitt utbetalt i sin helhet.

Bistand bør bli forpliktende, og det må etableres mekanismer som påser at bistand som loves blir utbetalt.