Majoriteten av befolkningen i disse områdene er singalesere og regjeringen er også dominerte av flertallet singalesere. De nordlige delene av landet som allerede fra før av var svekket av den lange borgerkrigen, ble totalt neglisjert av alle internasjonale medier, unntatt de norske. Selv Kofi Annan ble nektet innreise til de nordlige områdene.
Flodbølgene utryddet de fleste landsbyene som ligger langs kysten fra Thondamanaru i Nord til Pottuvil i Øst. Bare i Ampara distriktet mistet 10 500 livet. De overlevende ble plassert i teltleire som manglet selv de enkleste sanitære fasiliteter, som i flyktningleiren i Ampara hvor det var to toaletter for alle de 1 500 flyktningene i leiren.
Nærmere 20 000 døde i nordøst
Tamilsk Rehabiliteringsorganisasjon (TRO) har nylig gitt ut en rapport med tall om katastrofeofrene i nordøstlige Sri Lanka. I følge rapporten er 19 134 bekreftet døde, 11 700 er skadet, 14 461 er savnet og er antagelig døde og 616 255 er hjemløse flyktninger. Flesteparten av de rammede er barn. TRO alene driver rundt 252 av de 380 hjelpesentralene som finnes i dette området. Organisasjonen trenger, i følge rapporten, medisiner, medisinskutstyr, mat, rent vann, samt kjøkken- og sanitærutstyr.
Lokale kilder sier at det fremdeles ligger lik etter ofrene for flodbølgen i Thirukovil i Amparaidisktrikt. Hunder angriper mennesker etter å ha spist på likene, slik som under borgerkrigen tidligere. Selv 15 dager etter katastrofen finnes det flyktningleire uten lege. Selv om det ikke har blitt registrert utbrudd av smittsomme sykdommer er risikoen større som følge av manglende sanitærforhold. Frem til nå har legene behandlet flest for anemi og diaré, og til nå er det ingen tegn til kolera og tyfus.
Politisering av nødhjelp
TRO registrerer at det blir etter hvert blir lettere å nå frem med nødhjelp til flyktninger i nord, men påpeker at den etniske diskrimineringen av tamilene fortsetter ved at nødhjelpsarbeidet blir politisert.
Regjeringen hindrer nødhjelp i å nå fram til de trengende tidsnok ved å sakne alle offisielle prosedyrer den internasjonale nødhjelpen må gå gjennom. Vanlige mennesker i katastrofeområder gjorde en kjempeinnsats for å hjelpe hverandre uten å ta hensyn til religion, politikk eller etnisk tilhørighet, men politikere utnytter sitasjonen, og den gamle konflikten er langt fra glemt.
Kildene som har vært i kontakt med TRO er sterkt kritiske til SLA (Sri Lankas hær). De snakker om soldater i de regjeringskontrollerte områdene i nordøst som driver med rasjonering og kontroll av nødhjelp.
Lokalbefolkningen rapporterer at regjeringen ikke reparerer de ødelagte veiene i nordøst, men peker på at de ble reparert flere ganger når hæren trengte det under krigen. Helikopterne som slipper matvarer og annen nødhjelp i de mindre rammede områdene lenger mot sør, flyr forbi de nordøstlige områdene kontrollert av tamilene. Nylig ble også FNs generalsekretær Kofi Annan hindret i å besøke LTTE kontrollerte områdene. Lokalbyråkratiet agerte på ordre fra regjeringen i Colombo, redde for at et eventuelt besøk av FN-toppen skulle kunne gi de tamilske tigrene en sterkere politisk legitimitet internasjonalt. En legitimitet som organisasjonen allerede har fått fordi de har overholdt våpenhvilen for å samarbeide for å finne en rettferdig og fredelig løsning til konflikten.
Det finnes alltid håp. Overfor tamilske politiske partier roste FN og Kofi Annan TRO og en annen tamilsk organisasjon, Centre for Health Care (CHC) for sin gode innsats. Så langt har TRO fått i gang 12 legeteam med 52 leger på øya. Hovedsaklig opererer de i Batticaloa, Amparai og Trincomalee-distriktene. Det er satt i gang et spesielt program for å informere alle om landminer som ble tatt av bølgene. Gjennom det tamilske miljøet i utlandet har man greid å samle inn rundt 200 millioner rupier, mens regjeringen i Colombo har bidratt med 10 millioner siden flodbølgen inntraff. Det samme beløp bruker TRO daglig i sitt nødhjelpsarbeid i regionen. Og i motsetning til de offisielle hjelpekomiteene så har TROs filosofi vært å hjelpe alle innbyggere, uansett etnisk gruppe eller religion.
Ettersom de offisielle organisasjonene har gjennomført en diskriminerende praksis i hjelpearbeidet så har støtten fra eksilmiljøene vært helt livsviktig. Tamils Health Organization, en internasjonal paraplyorganisasjon, samarbeider med TRO og Centre for Health Care (CHC).
Tamilske leger som bor i utlandet reiste til Sri Lanka hvor de deltok i hjelpearbeidet. Tamiler i eksil ble mobilisert gjennom THO (Tamils Health Organization) som også har avdeling i Norge NTHO, og gjennom denne allerede etablerte strukturen kunne man sende flere leger til katastrofeområdene.
TRO mener de ikke ville vært i stand til å gjennomføre tiltakene og de (for tiden midlertidige) målsetningene uten pengestøtten fra tamiler i utlandet. Kofi Annan roste effekten av nødhjelpen som ble organisert av Planning and Development Secretariat (PDS), LTTE og Tamil Rehabilitation Organisation (TRO). Norske medier var blant de få som har gitt ett balansert og upartisk bilde av situasjonen i landet.
Konflikten på Sri Lanka har beklageligvis dypere røtter og det er altfor optimistisk å forvente at situasjonen kommer til å forandre seg i den nærmeste fremtid. Det internasjonale samfunnet og hjelpeorganisasjonene mangler ennå de riktige mekanismer for å kunne oppnå desentralisering og kontroll av hjelpearbeidet. De er nødt til å forholde seg til en regjering som er interessert i å hjelpe, men kun på sine egne premisser.
Det er på tide å styrke alternative organisasjoner som hjelper minoriteter som er diskriminert av styresmakter. Det skjer ikke bare på Sri Lanka, men også i andre land der det er ubalanse i maktforholdet mellom majoritet og minoritet. Slike organisasjoner hjelper ikke bare finansielt, men de har også kjennskap til lokalområdene og lokalsamfunnet, og dermed er de mye mer effektive.
Nødhjelp som kommer raskere fram til dem som trenger det har større verdi enn den hjelpen som kommer gjennom det trege statlige byråkratiet. Det er fremdeles altfor mange som er interessert i å bare beholde makten som den er i dag. Det finnes et uttrykk på tamilsk: Du må ikke stole på hva du selv ser, og du må ikke stole på det du selv hører, men du må selv undersøke nøye og finne frem til sannheten.
FAKTA
TRO – Internasjonalt organ i lokalt redningsarbeid
Tamilsk Rehabiliteringsorganisajon (TRO) har avdelinger i flere deler av verden, også i Norge. Like etter at flodbølgekatastrofen rammet Sri Lanka var organisasjonen raskt i gang med redningsarbeidet.
TRO ble etablert i 1985 som en selvhjelpsorganisasjon for å hjelpe mennesker i nød i den nordøstlige delen av Sri Lanka. På grunn av borgerkrigen i landet var det mange mennesker som måtte flykte i sitt eget land mens andre mistet husly. I 1995 måtte 500 000 tamiler forlate Jaffna og flykte østover. Dette skapte et enormt behov for hjelpearbeid. TROs bidrag ble synliggjort og den lokale organisasjonen ble verdenskjent. Organisasjonens har i dag hovedkontor i Kilinochchi, en by i den nordøstlige delen av Sri Lanka, men har avdelinger over hele verden.
Les mer om TRO på organisasjonens nettsider: www.troonline.org
