Egen kjærlighet som inspirasjon

Vinneren av Sølvspeilet 2004, regissør Fatih Akin, gjestet Oslo for å presentere det siste arbeidet sitt: Kjærlighetshistorien ”Mot Veggen”.

Mot Veggen er hans fjerde film. Filmen ble priset med Gullbjørnen, ogble etter triumfen på Berlin-festivalen nominert til hele seks European Film Awards. Akin vant prisen for årets beste film og fikk også med seg publikumsprisen for beste regi. Alle de tre tidligere filmene, ”I juli”, ”Solino” og debutfilmen ”Kurz und Smersloz”, har vært vist på kino i Norge. Akin røper overfor Utrop at kjærlighetshistorien i ”Mot veggen” er litt selvopplevd.

– Ideen har vært der hele tiden, men det tok litt tid før jeg utviklet den. Jeg har selv opplevd å bli forelsket i en jente fra samme kultur som meg, og på et bestemt tidspunkt spurte hun meg om jeg ville gifte meg med henne. Hun ville gifte seg av samme grunner som Sibel i filmen. Vi giftet oss aldri, fordi jeg ville gifte meg av kjærlighet, forteller Fatih Akin om hvor han fikk ideen til filmen fra.

– Så dette er en historie om deg selv?
– På sett og viss er det, men ikke helt. Det er den mest virkelige historien om hvilken som helst ungdom som befinner seg i denne vanskelige situasjonen, når de må velge mellom foreldrestradisjoner og egne valg for å leve livet, fortsetter han.
– Hva slags reaksjoner fikk filmen i Tyrkia?
– Jeg er faktisk veldig fornøyd. Reaksjonene var positive og filmen fikk ikke noe negativ kritikk. Det tyrkiske Cosmopolitan Magasin synes å omtale Birol Ûnel som en av de mest attraktive og sexy tyrkiske menn.

– Var det vanskelig å velge skuespillere?
– Ja, det var det. Først og fremst fordi det ikke var så mange tyrkiske jenter som vil gjøre en del scener som er vist i filmen og fordi det ikke var hvem som helst som passet til rollene.

Fatih Akin er 31 år. Han mener å ha opplevd kulturkollisjon selv, men at for han har det vært mye lettere. På spørsmålet om hvor har han lært seg spansk, svarer han:

– Det var enkelt, jeg var så heldig, jeg giftet meg med ei jente fra Mexico.

Han mener å tro på Gud, men også å ha sterk tro på bånd mellom mennesker og kultur.