Alt han drømmer om er et fredelig og rolig liv. 20 år gamle Mikahil Tatisjtsjev føler seg alene i verden. Begge foreldrene er døde. Høsten 2000 ble hans russiske far stukket ned og drept på åpen gate i Usbekistan. Etterforskningen av drapet førte ikke til noe resultat. Ett år senere døde moren som også var russer. 20-åringen er enebarn og har ingen som venter i landet forlot.
– Jeg har ingen slektninger og ikke noe hus å komme tilbake til i Usbekistan, forteller Mikhail. Hittil er han nektet opphold i Norge to ganger. Nå håper han at hans seksuelle legning skal gi ham beskyttelse her i landet.
Truet på livet
Etter at han ble alene økte overgrepene og trakasseringen fra etniske usbekere. Ifølge forklaringen han ga til norske myndigheter da han uten pass søkte asyl høsten 2003, hadde usbekere fra nabolaget en måned tidligere brutt seg inn i huset hans og truet ham med kniv. De krevde at han skulle selge huset sitt, og deretter banket de ham opp. Hendelsen ble politianmeldt, men ingenting skjedde.
– Jeg var eneste etniske russer i kvartalet der jeg bodde. De ville drepe meg dersom jeg ikke forlot landet, forklarer Mikhail.
Daglig leder for rådgivningsgruppa i Trondheim, Bernt Hauge, arbeider med flyktninger og asylsøkere fra hele landet. Han har satt seg inn saken til unggutten fra den tidligere Sovjet-republikken.
– Det er klart at han ikke har noe i Usbekistan å gjøre. Denne gutten har opplevd alvorlig trakassering og har ingen rettigheter i landet, sier Hauge. Han mener oppløsningen av Sovjetunionen på mange måter har ført til humanitær katastrofe.
– Det er temmelig rent for russere i det området av Usbekistan som Mikhail kommer fra. Utrenskningen har vært en reaksjon på den langvarige koloniseringen fra russisk side, mener Hauge.
Fikk avslag
Mikhail Tatisjtsjev drømmer om å få en utdannelse. I Usbekistan ble han nektet å studere ved universitetet fordi han ikke var muslim. Fred, ro og en utdannelse er framtidsdrømmen.
Drømmen har allerede blitt knust to ganger. I hånda bærer han avslaget fra Utlendingsdirektoratet (UDI).
De mener han ved en retur til hjemlandet ikke risikerer å bli utsatt for en forfølgelse som ville gjort ham til flyktning i eget land.
UDI skriver riktignok at de er kjent med at etniske russere i Usbekistan utsettes for diskriminering og at emigrasjonen av etniske russere har vært svært høy etter at landet ble selvstendig. Men ifølge avslaget mener direktoratet det ikke er noe grunnlag for å hevde at etniske russere i Usbekistan skulle ha et generelt behov for beskyttelse.
Mikhail anket avslaget inn for Utlendingsnemnda (UNE). Men på vårparten i fjor kom meldingen han hadde fryktet. UNE opprettholdt UDIs avgjørelse.
Bernt Hauge reagerer kraftig på UDIs generalisering:
– Gutten kommer fra et område som er tømt for russere. Han har blitt forfulgt og banket så kraftig opp at han følte seg tvunget til å selge hus og eiendom. Fakta er at i Usbekistan blir mennesker terrorisert og fordrevet fra sine hjem. Landet er ikke en rettsstat. Derfor blir referansen UDI legger til grunn helt feil, uttaler en opprørt leder av støttesenteret i Trondheim.
Huge mistenker UDI for å ville statuere et eksempel, slik at avgjørelsen skal hindre andre fra Usbekistan i å søke beskyttelse i Norge.
Ut av skapet
Håpløsheten bredte seg hos den unge russeren. Han ble redd og sov dårlig om natten. Framtida så mørk ut. I tillegg hadde han hele tiden gått og båret på en hemmelighet om seg selv.
Mikahil var ikke som alle andre. Når han ble forelsket var det i personer av samme kjønn. I Usbekistan er homofili kriminalisert og straffes med tre års fengsel. Mikhail trodde det samme var tilfellet i Norge. Først etter at han etter mange måneder ble klar over at det å være homoseksuell ikke er ulovlig i Norge, fikk han mot til å sette døra på gløtt, og sakte men sikkert komme ut av skapet.
Nå håper den unge asylsøkeren som bor på asylmottak i Tingvoll kommune i Møre og Romsdal at hans seksuelle legning kan snus til noe positivt. Bernt Hauge har tidligere opplevd at saker der homofili har vært inne i bildet, har fått en lykkelig utgang for asylsøkere i Norge. Nå har han hjulpet Mikhail med å sende en begjæring om et omgjøringsvedtak basert på de helt nye opplysningene til UNE.
Siste nytt i saken før Utrop hadde deadline var at UNE krever bevis for at Mikhail virkelig er usbekisk statsborger. 20-åringen er mildt sagt fortvilet over at det nå kreves bevis for noe utlendingsmyndighetene tidligere har lagt til grunn at er tilfelle.
Ikke automatisk
opphold
Seniorrådgiver i UNE, Anne Bruland, bekrefter overfor Utrop at de har mottatt en anmodning om et omgjøringsvedtak fra Mikhail Tatisjtsjev. Hun vil imidlertid ikke kommentere denne konkrete saken så lenge den ligger til behandling i nemnda. Men hun bekrefter at homofili er straffebelagt med inntil tre års fengsel i Usbekistan. På generelt grunnlag opplyser hun at det ikke finnes noen bestemmelse som gir homofile asylsøkere fra land hvor det er straffbart å være homofil, automatisk rett til opphold i Norge.
– Hver enkelt sak gjennomgår en selvstendig vurdering der alle individuelle forhold blir tatt i betraktning. Hvor vidt en homofil asylsøker får opphold på grunn av sin seksuelle legning, avhenger blant annet av risikoen for å bli straffet i hjemlandet og straffeutmålingen, uttaler Bruland.
