Foreldre spiller en viktig rolle i integreringen

Author Recent Posts Leder Latest posts by Leder (see all) Kulturminister etterlater ingen minnesmerker - 10.06.2009 Tamilene er klare for demokrati - 11.05.2009 Derfor har Norge et ansvar - 05.05.2009 En rapport viser at innvandrerjenter som er positive til norske verdier har høyere forekomst av depressivitet, mens antisosiale gutter har en sterk etnisk stolthet. Sammenhengen […]

En rapport viser at innvandrerjenter som er positive til norske verdier har høyere forekomst av depressivitet, mens antisosiale gutter har en sterk etnisk stolthet.

Sammenhengen mellom etnisk og kulturell identifisering og antisosial atferd er en svært relevant faktor som kan belyse problemer som oppstår som følge av å vokse opp mellom to kulturer. Endringer i identitet, verdier, atferd og holdninger som skjer som et resultat av kontakten med den nye kulturen innebærer store utfordringer for den unge.

Konklusjoner fra flere studier viser at jo lenger de unge innvandrerne har vært i landet, og jo mer orientert de er mot majoritetssamfunnets språk og tradisjoner, jo mer utbredt er antisosial atferd.

Det at ungdom sliter mellom kulturell tilpasning og kulturell bevaring er ikke noe nytt. To-kulturell identitet er uten tvil en ressurs, men suksessen er avhengig av om den unge klarer å ta det beste fra begge kulturer, og å finne en balanse som blir akseptert av foreldre og minoritetskulturen på den ene siden og majoritetskulturen på den andre siden.

En sterkere orientering mot majoritetskultur kan innebære reaksjoner fra foreldre og utstøting fra andre i minoritetsmiljøet. Integreringsprosessen foregår i varierende hastighet for unge og eldre innvandrere. Ungdom tar i seg verdiene i det landet de er født i eller oppvokst i raskere enn det foreldre gjør. At foreldre reagerer med sanksjoner og straff når barna ikke følger deres fotspor er ikke noe nytt. Redselen for at barna skal bli for norske er noe som er gjennomgående for avgjørelser som enkelte foreldre tar. Denne redselen har grunnlag i stereotypier og fordommer mot det norske samfunnet.

Resultat av studiet som viser at en sterkere tiltrekning mot norsk kultur fører til større depressivitet blant jenter er derfor ingen stor overraskelse.

I følge rapporten fra NOVA er det ikke grunnlag for å si at innvandrerbakgrunn generelt er i økt risiko for å utvikle antisosial atferd. De fleste unge lovbrytere med minoritetsbakgrunn har en sterkere orientering mot foreldrenes tradisjonelle kultur, eller tar avstand fra begge kulturer.

Integrering innebærer et ønske om både kulturell bevaring og kulturell tilpasning til majoritetssamfunnet og er derfor en tosidig prosess. Foreldrene spiller en vesentlig rolle i barnas oppdragelse og integrering. Innvandrermiljøer og antirasistiske organisasjoner har en viktig oppgave i å jobbe mot fordommer, også rettet mot det norske samfunnet.

Neste utgave av Utrop kommer ut 7. april.