Helhetlig og globalt perspektiv på tvangsekteskap

Denne utgaven av Utrop handler om likestilling. Tvangsekteskap, omskjæring og vold mot kvinner kan være resultat av mentalitet hentet fra patriarkalske samfunn hvor mannen har overtaket på kvinnen.

Dette overtaket blir også ytterligere forsterket gjennom å rettferdiggjøre slike handlinger i kulturen eller religionens navn. Tvangsekteskap er en ukultur og et vanskelig definerbart fenomen som eksisterer blant flere etniske grupper i Norge.

Erna Solberg, Laila Dåvøy, Libe Rieber-Mohn og Karita Bekkemellem er blant politikere som har satt i verk flere konkrete og prisverdige tiltak for å bekjempe problemet. Den avgåtte barne- og likestillingsminister Kartia Bekkemellem bidro til å opprette 36 nye stillinger knyttet til tvangsekteskap. Det ble bevilget historisk store summer til arbeid mot tvangsekteskap. Tvangsekteskap er en del av et større problem knyttet til likestilling. Utrop har gang på gang påpekt dette, og gjør det igjen: En far som er i stand til å tvinge sitt barn til å inngå ekteskap på hans premisser kan også tvinge barna i andre saker som for eksempel utdanningsvalg, samfunnsdeltakelse, friheten til individet osv. Skal man da lage egne handlingsplaner for alle mulig konsekvenser av manglende likestilling mellom kjønn uten å analysere de viktige årsakene ulikhetene?

Det er ikke lenge siden VG avslørte at 72 kvinner er drept av sine menn i Norge, og at det er etniske norske menn som står bak flesteparten av drapene. Vi snakker kanskje om et likestillingsproblem snarere enn et ”innvandrerproblem.” Regjeringens arbeid mot tvangsekteskap mangler helhetsperspektiv. Regjeringen burde i stedet hatt en handlingsplan for likestilling og heller opprettet de nye stillingene under Likestillings- og diskrimineringsombudet, og ikke hos Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), slik det er gjort i dag.

NOVA har gjennomført en landsdekkende spørreundersøkelse blant om lag 7033 elever i siste klassetrinn på videregående skoler. 25 prosent har blitt utsatt for en fysisk krenkelse fra egne foreldre minst én gang. Hver tiende ungdom har minst én gang vært vitne til vold mot en av foreldrene. 22 prosent av jentene og 8 prosent av guttene har blitt utsatt for en mindre grov seksuell krenkelse. 15 prosent av jentene og 8 prosent av guttene hadde blitt utsatt for mer alvorlige seksuelle krenkelser. Dette er nedslående tall. En politimann i Sør-Trøndelag politidistrikt er siktet for seksuell trakassering av en kvinnelig kollega. Verdier og holdninger har vært sterkt i fokus ved politidistriktet etter Obiora-saken. Politiledelsen satte i gang «Prosjekt mangfold» for å bekjempe uakseptable holdninger i rekkene. Det skulle være nulltoleranse mot rasisme og diskriminering. Men allerede den gang burde det også vært nulltoleranse mot alle former for trakassering og mobbing.

Migrasjonen skaper sosiale nettverk. De fleste innvandrere opprettholder følelsesmessige bånd til familie og venner i opprinnelseslandet. På denne måten viderefører man også sosiale normer, tradisjoner og kulturelle praksiser, som for eksempel mangel på likestilling mellom kjønn. Dette igjen kan resultere i tvangsekteskap og æresdrap. Vi mener Utenriksdepartementet kan gjøre like mye arbeid mot tvangsekteskap som de øvrige departementene. Endringer må også skje i opprinnelseslandene, og norske myndigheter må legge politisk press på land som ikke praktiserer likestilling mellom kjønn, som for eksempel Pakistan.