– Tar ikke diskriminering på alvor

Slik kommenterer Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) overfor Utrop rapporten som de nylig har gitt ut om omfanget av etnisk diskriminering i departementer og underliggende etater.
Victoria Uwonkunda
Latest posts by Victoria Uwonkunda (see all)

Rapporten ble utarbeidet av LDO etter en utfordring fra statsråd Bjarne Håkon Hanssen til departementer og etater om å kartlegge omfanget av etnisk diskriminering i statlig sektor, samt de tiltak som finnes for å bekjempe dette. Her viser det seg at

• Ett departement ikke har svart
• 79 av 247 underliggende etater ikke har svart
• Kun én av ti av de underliggende etater som svarte sier at de har mottatt klager fra mennesker som følte seg diskriminerte.
• 75 av de 168 etatene som faktisk svarte sier de følger statlig pålegg om rekruttering
• 45 av virksomhetene som har levert svar oppgir at de ikke har kompetanse- og bevisstgjøringstiltak for å bekjempe og håndtere diskriminering

Prioriterer ikke diskriminering og rasisme
I følge LDO kan de dårlige resultatene tyde på at det er lite fokus på diskriminering og rasisme i staten.
– Rapporten viser at staten ikke tar diskriminering og rasisme på alvor og at feltet ikke er prioritert fra ledelsen, særlig når 14% av de som svarte sier de har ikke tiltak mot diskriminering, sier Mariette Lobo i samfunnsavdelingen hos LDO.

– Hvilke grunner kan det ha at flere ikke har svart på spørsmålene?

– LDO har ikke fått noen begrunnelse for hvorfor så mange ikke har svart. Enkelte ser ut til å ha tolket forespørselen fra Hanssen slik at noen underliggende etater var definert ut av kartleggingen. Men for de fleste vet LDO ikke hva som kan være grunnen til unnlatelsen, forteller Lobo.
Det var i kjølvannet av ambulansesaken sommeren 2007 at statsråd Bjarne Håkon Hanssen (Ap) skrev et brev til alle departementer og underliggende etater der han ba dem om å kartlegge omfanget av etnisk diskriminering og redegjøre for hvilke tiltak som finnes for å bekjempe dette. I brevet spurte Hanssen om:

• hvordan eventuelle klager på/henvendelser om diskriminering behandles.
• hvilke kompentanse- og bevisstgjøringstiltak som finnes for å bekjempe etnisk diskriminering og håndtere opplevd diskriminering
blant personer med innvandrerbakgrunn.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) fikk i oppdrag å systematisere materialet.

Staten trenger kunnskap.
Kun 13 av de 168 underliggende etater som svarte sier de har fått klager som omhandlet diskriminering. Dette strider imidlertid mot informasjon LDO har tilgang til.
– At veldig få har klaget, stemmer ikke med henvendelser til anti-diskrimineringsorganisasjoner, Senter mot etnisk diskriminering og LDO, forteller Lobo.
– Staten trenger kunnskap om diskriminering og rasisme for å kunne forebygge. Det viser svarene fra departementene. Dessuten mener LDO at det er meget viktig å inkludere innvandrerbefolkning og spørre dem om hva de selv har opplevd som av rasisme og diskriminering fra staten, sier hun.

UD har ikke svart
Blant departementene og underliggende etater som ikke har sendt inn sine svar finner man Utenriksdepartementet (UD) og Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkning og myndighetene (KIM).
De ansvarlige i UD har ikke vært tilgjengelig for kommentar under arbeidet med denne artikkelen.

Arbeidsgiveransvar hos overliggende etat
KIM er et organ som skal gi myndigheter råd i saker som angår innvandrere, og skal føre en dialog mellom innvandrere og myndigheter.

– Med tanke på deres rolle, er det ikke oppsiktsvekkende at dere figurer blant de som ikke har svart på forespørselen fra statsråd Hanssen?

– Spørsmålene fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet gjelder blant annet personalpolitikk, og her er IMDis svar gjeldende også for KIM gjennom den administrative fellesskap vi har. IMDi har arbeidsgiveransvar for KIMs ansatte, og KIM har ingen egen tiltak her, sier KIMs leder, Eamonn Noonan.
KIM har deltatt i prosjektet og har samarbeidet med LDO og bidratt med muntlige innspill til rapporten som nå er lagt fram.