Selger mat fra øst til vest


Foto: Sissel Ofstad
– Bare gi meg en potet og kassava, så lager jeg noe godt, sier kjøkkensjef og restauranteier Angela Patricia Quesada Borja som drømmer om å kjøpe råvarer direkte fra urbefolkningen i hjemlandet Colombia.
196Shares

Alle står på hodet i Drammen Street Food når Utrop kommer på besøk ved lunsjtider. Det vaskes og ryddes i forrykende tempo for om 3 timer åpner dørene høytidelig.

Fra arbeidsledig til 15 ansatte

Festglade drammensere fyller lokalet, bassen dundrer og takterrassen bader i sol. Endelig kan Angela sette seg ned med en brus og unne seg en kort pause med Utrop. Kaoset noen timer tidligere er som tryllet vekk.

Det er dog ikke første gang det kreative fyrverkeriet snur fiasko til suksess.

– Jeg har alltid elsket å lage mat, det har vært min lidenskap, så rett før koronapandemien skulle jeg begynne i en kantine. Jeg sluttet i stillingen som miljøarbeider og endte opp med å sitte hjemme, arbeidsledig, uten krav på penger under pandemien.

Veien ut av mørket fant hun bokstavelig talt på kjøkkenet. Ryktene om velsmakende arepas og empanadas sirkulerte i de kulinariske kretser. Kjæresten hennes, Ivan, er kokk og via hans kontakter i bransjen fikk hun mulighet til å prøve seg som kokk under Øya-festivalen. Angela imponerte fra første dag. Oppdraget førte til at hun kunne ha pop up- restaurant på Youngstorget senere.

– Jeg var så nervøs, men alle støttet meg. Det var stappfullt. For en opplevelse! sier Angela begeistret.

Hun var nå bitt av basillen og hadde flere pop up-restauranter i hovedstaden. Da paret flyttet ut av byen, laget Ivan et semi-profesjonelt kjøkken hjemme. Dermed kunne de levere mat til folk med hjemmekontor.

– Da en av eierne av Oslo Street Food smakte maten min, ble jeg spurt om jeg ville ha plass der. Jeg sa nei, men Ivan svarte ja.

Det ble slik Ivan ville og Angela tok daglig lederkurs. Dagen hun besto, åpnet de sin første matbod i mathallen i Torggata i Oslo. Det driftige paret hadde lite startkapital, og gjorde mesteparten selv.

– Jeg elsker å tegne og har designet alt selv.

I løpet av det første året investerte de alt de tjente i nye ting og flere matboder. I dag driver de fire matboder i Oslo og én i Drammen. De ansatte kommer fra hele verden, hvilket ikke alltid går knirkefritt når man skal kommunisere på flere språk.

– Det er vanskelig å finne folk som snakker norsk, forteller hun.

Det colombianske kjøkkenet

Hvitløk, løk, koriander, søtpotet og tomat utgjør basisvarene i det colombianske kjøkkenet. Mais, avokado og kokebanan hører også med. Råvarene skal helst være økologiske og ferske ifølge den daglig lederen. Å få tak i alle råvarene kan til tider være vanskelig, og mye kommer via Spania.

– Jeg kaster ingenting og lager mat med kjærlighet. All mat blir laget fra bunnen av og vi bruker hele dyret. Vi bruker beina til å koke kraft med.

Angela begynte tidlig å hjelpe moren med å selge is i sjuårsalderen. Hun elsket å lese og tilbrakte mye tid på biblioteket. Drømmen var å bli psykolog. For å få råd til å forfølge ambisjonene, utdannet hun seg til regnskapssekretær. Det viste seg at det ble for vanskelig å kombinere jobb med studier. Den anspente situasjonen i landet forverret også livskvaliteten. Flere ganger opplevde hun at nære familiemedlemmer ble myrdet på brutalt vis.

– Jeg har masse god støtte og kjærlighet i min familie. Vi hater ingen eller er bitre over det som har skjedd.

Ramen i Drammen

I tillegg til colombiansk mat byr paret på asiatiske smaker i tre av matbodene sine.

– Ivan dro til Thailand for å drive med kampsport. Han brakk kneet i kamp og endte opp i buddhistisk tempel hvor han ble helbredet. Selv er jeg buddhist, så derfor valgte vi å kalle matboden vår for Buddha Ramen.

I forkant av åpningen tok Angela kontakt med ei gammel japanske venninne fra studietiden for å bli inspirert og for å forsikre seg at ingen ville bli støtt.

– Vi har funnet våre egne oppskrifter på ramen.

Elsker mathaller

Stemningen i mathallen i Drammen er høy og Angela er på hils med mange.

– Fellesskapet er fantastisk. Vi hjelper hverandre.

Likevel tror ikke Angela at det kommer flere matboder i nær fremtid.

– Nei, nå er det slutt. Eller, jeg vil gjerne selge fruktjuice. Av graviola, har du smakt den? Den er grønn utenpå og hvit inni. Bare gi meg to klementiner, så lager jeg en god juice til deg, sier kremmeren og blunker.