EU-byrå advarer om rettighetsutfordringer etter ny migrasjonspakt

Minst 559 mennesker ble meldt døde eller savnet på Middelhavs- og Atlanterhavsrutene til Europa mellom april og juni 2026. Minst 15 av dem var barn, ifølge EUs byrå for grunnleggende rettigheter, FRA.

Tallene kommer fram i FRAs andre migrasjonsbulletin for 2026. Byrået skriver at dødsfallene holder seg på et høyt nivå, selv om færre mennesker har ankommet Europa via disse rutene.

FRA peker også på at organisasjoner som driver søk- og redningsarbeid til sjøs fortsatt møter rettslige utfordringer og sanksjoner i flere land.

«Å hjelpe mennesker i havsnød er en plikt etter internasjonal rett, ikke en forbrytelse.»

Advarer om vold og raske returer

FRA viser til meldinger om vold, såkalte summariske returer og begrenset tilgang til asyl ved flere europeiske grenseområder. Dette gjelder blant annet ruter over det østlige Middelhavet, Balkan og grensen mot Belarus.

Byrået mener undersøkelser av mulige rettighetsbrudd ved grensene fortsatt ofte går for sakte, blir henlagt eller ikke får en tydelig konklusjon. Det kan bidra til en opplevelse av straffrihet.

Et sentralt prinsipp i flyktningretten er non-refoulement, som betyr at mennesker ikke skal sendes tilbake til et land der de risikerer forfølgelse, tortur eller alvorlige overgrep. FRA skriver at dette prinsippet nå blir satt på prøve ved Europas grenser.

Pakten gjelder også Norge delvis

EUs migrasjons- og asylpakt trådte i kraft 12. juni 2026. Norge er ikke EU-medlem, men deltar i deler av det europeiske asyl- og migrasjonssamarbeidet gjennom Schengen- og Dublin-avtalene. Derfor får flere deler av regelverket også betydning for Norge.

Pakten innebærer blant annet nye regler for screening ved yttergrensene, registrering i Eurodac-systemet og tydeligere regler for hvilket land som har ansvar for å behandle en asylsøknad.

FRA understreker at EU-landene nå må etablere uavhengige mekanismer for å overvåke grunnleggende rettigheter under grensescreening og asylbehandling ved grensen. Ifølge byrået er mange land fortsatt i gang med å ferdigstille ordningene, samtidig som det finnes mangler i ressurser og opplæring.

Usikkerhet for ukrainere

FRA peker også på situasjonen for fordrevne fra Ukraina. EU-kommisjonen har foreslått å forlenge midlertidig beskyttelse til mars 2028, men medlemsland forbereder samtidig overganger til nasjonale oppholdsordninger.

Byrået advarer om at sårbare grupper ikke må bli stående i juridisk usikkerhet eller miste tilgang til rettigheter i en slik overgang.