Foto: Libyan Red Crescent
Italias statsminister Giorgia Meloni og ledere fra 21 andre europeiske land anklaget den spanske regjeringen for ikke å beskytte EUs yttergrense godt nok. Italia varslet også skjerpet kontroll av reisende fra Spania.
Kritikerne viste blant annet til en spansk høyesterettsavgjørelse fra juli. Domstolen slo fast at mennesker som ankommer sjøveien, ikke kan returneres uten en rettslig prosess.
Spanias statsminister Pedro Sánchez svarte at dommen var blitt feilaktig framstilt av menneskesmuglere som et løfte om at alle som nådde Ceuta, ville få bli. Han avviste samtidig kritikken fra andre EU-land som politisk motivert.
Spanske myndigheter har krevd at Marokko undersøker hvorfor så mange mennesker kunne forlate landet samtidig. En tidligere nestleder i EUs grensebyrå Frontex sa til AP at han mente Marokko trolig hadde kjent til eller indirekte medvirket til utviklingen.
En marokkansk diplomat avviste at landet har plikt til å bruke makt for å stanse migrasjonen.
– Vi er ikke Europas politi, sa diplomaten til AP.
Vil kunne stanse asylbehandling midlertidig
Under et hastemøte 4. august samlet EUs innenriksministre seg formelt om støtte til Spania. Den skarpe ordbruken ble dempet, men det er fortsatt stor uenighet om hvordan unionen skal håndtere lignende situasjoner.
Hellas har foreslått at EU-land midlertidig skal kunne stanse registreringen av asylsøknader når et annet land eller en ikke-statlig aktør bevisst bruker migranter for å destabilisere unionen.
Forslaget går lenger enn EUs eksisterende kriseforordning. EUs migrasjonskommissær Magnus Brunner har derfor utsatt diskusjonen om eventuelle nye tiltak til toppmøtet i oktober.
Samtidig viser tall fra Frontex at irregulære grensepasseringer til EU falt med 37 prosent i første halvår 2026. Ceuta-krisen har likevel vist hvor raskt en lokal hendelse kan utvikle seg til en europeisk politisk konflikt.
