Hjem Nyheter Masud Gharahkhani får skeiv pris – utfordrer muslimske ledere

Masud Gharahkhani får skeiv pris – utfordrer muslimske ledere

Stortingspresident Masud Gharahkhani mottok «Årets Regnbuesjel» under Drammen Pride. Han mener muslimske ledere må delta tydeligere i samtalen om skeives rettigheter og argumenterer for at religionsfrihet og skeives rettigheter bygger på det samme minoritetsvernet.
Foto: Dag Ringdal
Stortingspresident Masud Gharahkhani er tildelt «Årets Regnbuesjel» under Drammen Pride. Han mener kampen for skeives rettigheter og muslimers religionsfrihet bygger på det samme prinsippet: Minoriteters rettigheter må forsvares – også når man selv tilhører en annen minoritet.
Stortingspresident Masud Gharahkhani er tildelt «Årets Regnbuesjel» under Drammen Pride. Han mener kampen for skeives rettigheter og muslimers religionsfrihet bygger på det samme prinsippet: Minoriteters rettigheter må forsvares – også når man selv tilhører en annen minoritet.

Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) mottok prisen «Årets Regnbuesjel» under årets Drammen Pride, i følge Blikk.

Prisen kommer etter flere år der Gharahkhani har markert seg tydelig til støtte for skeives rettigheter. Samtidig har han utfordret muslimske miljøer til å diskutere holdninger til homofile og andre skeive.

I et intervju med Blikk i forbindelse med prisutdelingen trekker stortingspresidenten en direkte parallell mellom religionsfriheten muslimer nyter godt av i Norge, og rettighetene til seksuelle minoriteter.

– Hvilken minoritet er den neste?

Gharahkhani argumenterer for at minoritetsrettigheter ikke kan forsvares selektivt.

Poenget hans er at et samfunn som aksepterer at rettighetene til én minoritet svekkes, også åpner for at andre minoriteters frihet kan bli utfordret senere.

– Hvis vi gir blaffen i rettigheter til enkelte minoriteter, hvilken minoritet er neste da?

Budskapet retter seg også mot muslimske miljøer.

Gharahkhani mener muslimske trosledere bør være tydeligere i arbeidet for at skeive skal kunne leve trygt og åpent, også når spørsmål om seksualitet og religion oppleves vanskelige.

Etterlyser muslimske stemmer

Gharahkhanis utspill aktualiserer spørsmålet om hvilken rolle moskeer og muslimske organisasjoner skal spille i debatten om skeives rettigheter.

Han argumenterer for at trosfrihet og skeives rettigheter ikke bør behandles som konkurrerende interesser.

For muslimer i Norge innebærer religionsfriheten blant annet retten til å etablere trossamfunn, drive moskeer, praktisere religion og uttrykke religiøse standpunkter.

Gharahkhanis poeng er at det samme menneskerettighetsvernet også må omfatte mennesker som bryter med religiøse eller kulturelle normer knyttet til seksualitet og samliv.