Foto: Dag Ringdal
Regjeringen foreslår permanente beredskapsregler i fem lover. Målet er at staten og kommunene raskere skal kunne tilpasse tilbudet dersom Norge i framtiden opplever svært høye ankomster av asylsøkere.
Forslaget gjelder integreringsloven, barnehageloven, opplæringsloven, plan- og bygningsloven og husleieloven.
Reglene bygger i stor grad på midlertidige tiltak som ble innført etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 og den kraftige økningen i antallet fordrevne som kom til Norge. Nå vil regjeringen gjøre selve muligheten til å ta i bruk slike unntak permanent.
Skal kunne brukes ved framtidige kriser
Forslaget er ikke begrenset til ukrainere eller til én bestemt type krig eller konflikt.
Regjeringen foreslår heller ikke en bestemt tallgrense for hvor mange asylsøkere som må komme før reglene kan tas i bruk. I stedet skal myndighetene blant annet vurdere hvor stort press ankomstene skaper på kapasiteten, og om det er nødvendig å gjøre midlertidige endringer i de vanlige reglene.
Det betyr at beredskapsreglene kan få betydning også ved helt andre framtidige flyktningsituasjoner.
– Vi vet at høye ankomster skaper utfordringer for kapasiteten i kommuner og fylkeskommuner, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.
Regjeringens begrunnelse er at permanente hjemler vil gi kommuner og fylkeskommuner større forutsigbarhet dersom en ny krise oppstår.
Kan gi endringer i norskopplæring og introduksjonsprogram
I integreringsloven vil regjeringen åpne for midlertidige tilpasninger blant annet i norskopplæringen og introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger.
Det kan også bli mulig å gjøre endringer i regler om karriereveiledning og kartlegging av kompetanse. Tiltakene skal gjøre det lettere for kommunene å håndtere mange nye deltakere samtidig når kapasiteten er presset.
At selve beredskapshjemmelen blir permanent, betyr likevel ikke at unntaksreglene skal gjelde hele tiden. Tanken er at de skal kunne aktiveres når myndighetene mener situasjonen er ekstraordinær og behovet er til stede.
Skolene kan få større handlingsrom
Også reglene for barn og unge kan bli påvirket.
Forslaget åpner blant annet for særregler i opplæringsloven når svært mange asylsøkere kommer på kort tid. Det kan gi kommunene mer tid og fleksibilitet når de skal skaffe et fullverdig skoletilbud.
Regjeringen foreslår også regler som kan gjøre det mulig å organisere særskilt innføringsopplæring annerledes enn under normale forhold.
Bakgrunnen er erfaringene fra årene etter 2022, da kommuner flere steder måtte skaffe skoleplasser, lærere, boliger og andre tjenester til mange nye innbyggere på kort tid.
Midlertidige barnehager og enklere byggeregler
Regjeringen vil også ha en permanent mulighet til å gjøre unntak fra enkelte krav i barnehageregelverket.
I en situasjon med svært høye ankomster kan dette blant annet gjøre det lettere å opprette midlertidige barnehagetilbud.
Samtidig foreslås beredskapshjemler i plan- og bygningsloven. Slike regler skal kunne gjøre det enklere å etablere boliger og andre nødvendige tilbud raskt når ordinære prosesser tar for lang tid.
Regjeringen viser til at store og uventede ankomster kan legge press på både kommunale tjenester og boligmarkedet.
Kan åpne for kortere leiekontrakter
Forslaget omfatter også husleieloven.
Ved ekstraordinære ankomster skal det kunne åpnes for tidsbestemte leieavtaler på ett år. Etter de vanlige reglene er adgangen til korte tidsbestemte kontrakter mer begrenset.
Formålet er å gjøre det lettere å skaffe midlertidige boliger raskt dersom behovet plutselig øker kraftig.
Dermed berører forslaget ikke bare hvordan kommunene organiserer integrering, skole og barnehage, men også hvilke regler som kan gjelde for boliger i en framtidig krisesituasjon.
Ingen fast grense for når reglene kan brukes
Et sentralt punkt i forslaget er at regjeringen ikke setter et bestemt antall asylankomster som automatisk utløser beredskapsreglene.
Departementet legger i stedet opp til en samlet vurdering av situasjonen. Det skal blant annet ses på hvor stort press ankomstene skaper på kapasiteten, og om det faktisk er nødvendig å gjøre unntak fra de ordinære reglene.
Samtidig understreker regjeringen at tilpasningene skal være midlertidige og knyttet til perioder der behovet finnes.
Stortinget får saken i 2027
Forslaget ble sendt på høring 24. september. Fristen for å sende inn høringssvar er 14. desember 2026.
Alle kan sende innspill, og høringssvarene blir som hovedregel offentlige. Arbeids- og inkluderingsdepartementet opplyser at regjeringen tar sikte på å legge fram lovforslaget for Stortinget våren 2027.
Først da skal Stortinget ta stilling til om de permanente beredskapshjemlene skal bli en del av norsk lov.
