– Ingen har skylda for korona!

Norges hovedstad er vakker, særlig om våren. Det må vi glede oss over, synes byrådsleder Raymond Johansen. – Vi kan ikke stenge ned livet selv om samfunnet er nedstengt, sier han.
Foto: Oslo Kommune
– Helt fra starten av har vi vært bekymret for at smittefrykt skal føre til fremmedfrykt. Men vi må jo inn i og fokusere ekstra på de bydelene hvor smitten er størst. Det er viktigere enn redselen for å skape stigma, sier byrådsleder Raymond Johansen.
401Shares

I over ett år har vi sett Oslo-sjefen  nesten daglig på tv – sint, frustrert, bekymret, fortvilet, lettet og stresset.

I dag er han blid, nettopp kommet inn på kontoret  etter det han betegner som et krevende møte om gjenåpningen av byen. Sola skinner og Raymond tar seg tid til å skue utover fjorden fra vinduet i Rådhuset.

– Kan ikke stenge ned livet

– Vi får glede oss over det vi kan nå under nedstengningen. Våren er jo en fin tid, ikke minst her i Oslo, konstaterer han.

Det er 22. april og nesten folketomt i gatene. Restauranter og butikker er stengt og folk holder seg hjemme.

– Men livet kan ikke være helt nedstengt selv om samfunnet er det. Vi er nødt til å finne på ting som gjør oss selv eller andre litt gladere. Ta opp telefonen, ring noen du vet sitter alene og ikke kan gå ut, bla litt i gamle album og gled deg over de gode minnene, foreslår Raymond.

Selv deler han på å ha hjemmekontor eller gå på på kontoret i Rådhuset. Raymond bor i bydel St.Hanshaugen.

– Jeg er et trekkplaster for å snakke om korona. Når jeg er ute på gata, vil «alle» si noe til meg om den situasjonen vi er oppe i. Og mene noen om det jeg gjør. Heldigvis har jeg fått mange hyggelige tilbakemeldinger og tomler opp. Blir litt imponert over at folk gir meg det med tanke på hvor strenge tiltakene har vært og hvordan det har påvirket folks liv. Jeg har fått litt kjeft også, selvfølgelig, ikke alle er enige i min håndtering av krisen.

Globusen på gutterommet

Raymond Johansen er vokst opp i en politisk engasjert familie. Thorbjørn Berntsen, tidligere miljøvernminister for Arbeiderpartiet, er onkelen hans. Foreldrene var også opptatt av politikk. 

– Jeg husker de høylytte diskusjonene hjemme under EF-kampen.

Johansen delte rom med broren sin hjemme på Tveita. I værelset var det en globus. Raymond studerte den ofte og kunne alle hovedstedene på rams.

– Jeg så på globusen sammen med mamma og pappa og spurte dem om hvordan det var i det og det landet.

Raymond lærte hvor forskjellig livene kunne være for folk på kloden vår.

– Jeg har ennå et sterkt politisk engasjement. Det er fremdeles mange ting jeg brenner for. Et samfunn blir jo aldri ferdig. Det er mange motsetninger og kamper i samfunnet og de må man ta hele tiden. Jeg synes det er deilig å kjenne på et engasjement! Man blir fort så nedsyltet i andre tekniske ting som budsjetter og bevilgninger.

Sist Raymond Johansen ble «opprørt, trist og forbanna» var da han nylig hørte om ei ung, adoptert jente med kinesisk bakgrunn som fortalte om hvor mobbet hun var blitt under pandemien.

– Ingen har skylda

Det er viktig for byrådslederen å si at ingen har skylden for at koronaen kom til Norge og hovedstaden.

– Denne smitten, dette viruset, dukket for første gang opp 7500 km unna Oslo, i en provins i Kina. Så beveget den seg til oss via noen som hadde vært på skiferie og afterski i Østerrike. Og deretter var de første innvandrere som ble smittet de som kjørte drosje. Felles for skituristene og taxisjåførene er at de er uskyldige. Urbane områder er mer utsatt for smitte fordi viruset trives blant folk.

– Den største utfordringen kom når smitten fikk festet seg i ulike innvandrertette bydeler av Oslo. Vi får vite mer om hvordan og hvorfor etter hvert, men det vi vet nå, er at  informasjonen kunne vært bedre i starten, at tilliten til offentlige myndigheter er lav blant enkelte innvandrergrupper, at mange bor trangt og jobber i smitteutsatte yrker. Dette gjør dem hyppigere eksponert for korona. Storfamilier i samme bolig eller som besøker hverandre ofte er et problem. Og det er dessverre åpenbart at en del har besøkt opprinnelseslandet og vært uforsiktige med karantenebestemmelsene.

Alt dette har ført til at innvandrertette bydeler har vært spesielt rammet av koronapandemien, mener byrådslederen.

Smittefrykt og fremmedfrykt

Helt fra starten av har vi vært bekymret for at smittefrykt skal føre til fremmedfrykt. Men vi må jo inn i og fokusere ekstra på de bydelene hvor smitten er størst. Viktigere enn å hindre stigma er å få folk til å teste seg. I disse tider er vi veldig opptatt av vaksinetallene i Oslo. Det kan være vaksineskepsis i enkelte kretser og tilliten til vaksinene er generelt blitt mindre. Dette må vi jobbe med. Det handler om å redde liv. Oslo kommune samarbeider med ulike minoritetsorganisasjoner for å fjerne vaksineskepsisen. Flere imaner har gått foran og tatt vaksinene. 

– Det viktigste for oss nå er å få folk til å teste seg, gå i karantene, isolere seg og vaksinere seg. 

Raymond Johansen har nettopp fått sin første vaksinedose da Utrop snakker med ham. Det gikk fint uten noen ettervirkninger, får vi vite. 30.  mai er han ferdig vaksinert.

– Smittetallene går ned, men vi har fortsatt en alvorlig smittesituasjon. Vi har vent oss til at 142 nysmittede er lite, men i høst ville vi ha sett på det som et kjempehøyt tall. Situasjonen snudde jo veldig etter jul hvor vi så smittetall på 400 per døgn i Oslo.

– Tillater meg ikke å være lei

En dag i uka går Raymond på trilletur med de to sønnene sine og barnebarnet. Han er også en del på hytta i Valdres.

– Da er jeg ute i skogen med bikkja.

Hjemme eller på hytta, det beste synes Raymond er de lange og gode samtalene med kona. De ser ikke så mye på tv eller Netflix.

– Men jeg har sett noen Attenborough-programmer om planeten vår og også noen Netflix-serier. Etter lange arbeidsdager, prøver jeg å få satt meg ned med en bok når jeg kommer hjem. 

Hvor lei er du av koronapandemien – på en score fra 1 til 10?

– Når du sitter som leder i en stor organisasjon som Oslo kommune, kan du ikke tillate deg å være lei. Det er klart at vi er slitne etter å ha jobbet i krisemodus i over ett år. Men vi kan ikke slippe inn sånne lei-tanker.

Raymond Johansen fylte 60 år i februar. Blant presangene lå det noen gavekort på sportsbutikker.

– Når Oslo åpner igjen skal jeg kjøpe meg nye joggesko på et sted hvor jeg får prøve dem  – ikke via Internett. Og så skal jeg ut å spise en god middag med kona og venner. Være mer sammen med barn og barnebarn, kanskje reise litt igjen. Jeg skal ta noen øl med kompiser, se fotball og prate skit. Da skal det ikke være mer snakk om korona!

RAMMETEKST:

Rørleggeren som ble Oslo-topp

Byrådsleder Raymond Johansen er født i 1961 og oppvokst på Tveita i Oslo. 

Byrådsleder Johansen gikk ut av Sogn videregående skole i 1979 som utdannet rørlegger. Han har lang politisk erfaring, og ble som 30-åring første gang valgt inn i byrådet i Oslo – den gang representerte han Sosialistisk Venstreparti (SV). Han har også vært leder av Sosialistisk Ungdom. I 1997meldte han seg inn i Arbeiderpartiet (Ap).  

Byrådslederen var statssekretær i Utenriksdepartementet under begge regjeringsperiodene til Jens Stoltenberg, og partisekretær i Arbeiderpartiet fra 2009 til 2015.

Byrådsleder Johansen har bred ledererfaring fra internasjonalt hjelpearbeid, blant annet som avdelingsleder i Norad, og som generalsekretær i Flyktninghjelpen. Han har også vært leder av sportslig utvalg i Vålerenga fotball. 

Raymond Johansen gikk av som partisekretær i 2015 for å stille som byrådslederkandidat i Oslo.

21. oktober 2015 ble han byrådsleder i Oslo og leder Oslos byråd utgått fra Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Miljøpartiet de Grønne (MDG).

Kilde: Oslo Kommune