Moses D. Kuovame

Moses måler verdien av kommunenes integreringsarbeid

Moses D. Kuvoame, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, har en sterk personlig og faglig forankring i ulike innvandrermiljøer. Nå er han med på et forskerprosjekt som måler effekten av kommunenes integreringsarbeid.
Foto:Theophilous Adjei
– Når vi måler effekten av kommunenes integreringsarbeid må vi også se på faktorer som livskvalitet og verdighet, ikke bare indikatorer som kan tallfestes, mener Moses Deyegbe Kuvoame, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge.
70Shares

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) står i spissen for et prosjekt i som skal gi et riktigere bilde av kommunenes integreringsarbeid. Moses Deyegbe Kuvoame leder arbeidet sammen med forsker Lars U.Kobro.

Det er Kommunsektorens organisasjon (KS) som har tatt initiativ til prosjektet og syv kommuner er allerede med: Bergen, Horten, Øvre Eiker, Asker, Vinje, Trondheim og Arendal. Prosjektet skal innen mai neste år resultere i målrettet veiledningsmateriell og verktøy for kommunesektoren.

– Integrering i kommunene i dag måles ofte med indikatorer som kan tallfestes: antall personer som oppnår gitte språkkrav på normert tid; antall som har fullført en definert praksis; prosent av hvor mange som er i arbeid etter ordinær introduksjonsprogrammet og så videre, sier Kuovame.  Han mener at slike målinger fører til at enkelte kommuner vil skåre svakere enn andre fordi de tar imot mennesker med sammensatte utfordringer. 

Et meningsfylt liv

For ham forteller heller ikke målingene noe om tjenestenes kvalitet, brukernes oppfatninger og opplevelser av tjenestene og andre variabler knyttet til sosiale relasjoner.

– Livskvalitet handler om hvordan mennesker vurderer egne liv og følelser samt i hvilken grad de deltar  på viktige samfunnsarenaer som likeverdige medborgere. Det handler om deres tilhørighetsfølelse og mulighet til å ha kontroll over eget liv. Å  ha et meningsfylt liv er viktig for selvrealisering og selvreproduksjon, og for å kunne påvirke sine livsmuligheter på en positiv måte.

Hvordan kan man måle livskvalitet?

Måling av livskvalitet fordrer at vi har kunnskap om menneskets livssituasjon slik at vi kan rette inn effektive tiltak og skape et mer rettferdig samfunn. Måleinstrumentet vi ønsker å utvikle tar utgangspunkt i kvalitative effekter av kommunenes inkluderingsarbeid med vekt på dimensjoner som inkludering i arbeidslivet, bolig og inkludering, helse og inkludering og effektiv deltagelse i viktige sosiale relasjoner.

Inkludering fremfor integrering

Kuvoame sier de i vurderingen av kommunenes innsats har valgt å legge stor vekt på brukeres stemmer, medvirkning eller mulighet til å påvirke inkluderingsarbeidet. 

–Vi har valgt å fokusere på inkludering fremfor integrering fordi inkluderingsarbeid legger større vekt på effektiv deltagelse basert på likeverdig partnerskap og samhandling – faglig, sosialt og kulturelt.  

Sosiolog

Kuvoame er utdannet sosiolog. Han kom til Norge i 1988 for å studere på Universitetet i Oslo. Han er førsteamanuensis ved USN, Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag med doktorgrad i kriminologi og rettssosiologi fra UiO.

Kuvoame har lang erfaring med forskning på marginalisert etnisk minoritetsungdom. I flere år jobbet han i Uteseksjonen i Oslo. Han har i flere prosjekter, både praktisk og akademisk, jobbet med barrierer og nye løsninger for inkluderingssammensatte psykososiale utfordringer. Han har også vært medlem av regjeringens Rusreform-utvalg og By- og levekårsutvalget. 

Sosial entreprenør

Ved siden av sitt arbeid på universitetet, driver Kuvoame en frivillig organisasjon, Center for African Mental Health Promotion (CampCom.org),  med prosjekter og tiltak rettet mot etniske minoritetsbarn med nedsatt funksjonsevne, marginalisert etnisk minoritetsungdom i rusmiljøer, forebygging av uønskede svangerskap og abort blant utsatte minoritetsjenter, samt forebygging av isolasjon og ensomhet blant afrikanske eldre og seniorer. Kuvoame har en sterk personlig og faglig forankring i ulike innvandrermiljøer.

Hva er din oppskrift på å få innvandrere og flyktninger til å føle seg inkluderte og betydningsfulle i et sosialt miljø?

– Jeg synes det er viktig å skape flere sosiale møteplasser hvor de kan møte nordmenn, lære om samfunnet og hvordan dets institusjoner fungerer, bygge sitt sosiale nettverk eller sin sosiale kapital. Dette kan være en kostnadseffektiv måte å drive integrerings-/inkluderingsarbeidet på og kan få dem til å føle at de er en del av felleskapet. Men dette fordrer likeverdig behandling, tilgang til offentligheten, en følelse av å bli hørt, sett og anerkjent og ikke diskriminert.