Drømte om et trygt land

Bojana kommer fra Serbia. Hun har alltid likt å skrive og å reise. I Serbia vant hun en skrivekonkurranse. For tre år siden flyttet hun til Orkanger i Trøndelag. Der jobber hun som farmasøyt på apotek. Når hun har tid, blogger hun om livet i Norge. Hun skriver på norsk.

– Hvorfor startet du blogg? 

– Jeg har alltid likt å skrive. Jeg vil hjelpe andre innvandrere med å integrere seg i Norge.

– Hva skriver du om?

– Jeg skriver om hverdagen i Norge. Jeg skriver om min første dag i Norge. Jeg skriver om jobben. Jeg elsker å reise. Så jeg skriver også om reisene mine.

– Hva liker du med livet i Norge?

– Jeg liker at det ikke er så mye stress. Det er ordentlig, lite korrupsjon og mange goder. Feriepenger er et eventyr! Jeg trives veldig godt i Norge.

– Hva kan bli bedre i Norge?

– Jeg synes at vi bør tenke mer på psykiske problemer. Det er for lang ventetid for personer som har dårlig psykisk helse. Så jeg synes det bør være mer fokus på psykisk helse.

– Hva synes du er rart i Norge?

– Jeg forstår ikke hvorfor folk drikker så mye alkohol. Spesielt unge mennesker. Folk drikker så mye at de ikke husker hva de gjør. Hva er det de vil glemme? Jeg forstår det ikke.

Lærte norsk på kort tid

Bojana tok 20 timer med privatlærer i Serbia. Hun så også videoer på YouTube med Norsklærer Karense.

– Jeg hørte på norsk musikk mens jeg vasket opp og laget mat. Jeg hørte på norske podcaster.

Bojana anbefaler alle å gjøre dette for å lære norsk.

– Det er mange muligheter for å lære norsk gratis.

I dag snakker hun trøndersk, dialekten i Trøndelag.

– Jeg snakker ikke perfekt norsk. Det er helt greit. Norsk er ikke morsmålet mitt. Jeg har bedt kollegene mine om å rette på meg når jeg sier noe feil.

Kulturforskjeller

Da hun kom til Orkanger hadde arbeidsgiveren hennes leid et hus til henne.

– Huseierne hadde lagt nøklene i postkassen til oss. Da skjønte jeg at Norge er et samfunn hvor folk har tillit til hverandre.

Kildesortering er også noe hun lærte i Norge.

– I Serbia putter vi alt søppel i en pose. Slik er det ikke i Norge. Våre gode naboer Wenche og Per forklarte oss dette. I Norge legger vi ikke papir, glass og søppel sammen.

Det er flere forskjeller på hverdagen i Norge og i Serbia.

– På jobben kunne jeg ikke sitte i Serbia. Det kan jeg i Norge. Her er alt mer digitalisert og det er mer orden på apoteket enn i Serbia. Vi slipper å jobbe hele helgen også. Det er deilig.

Bojana synes det er viktig at innvandrere tilpasser seg.

– Vi må respektere de norske lovene og reglene. Slik kan vi bidra uten å ødelegge det andre har bygget opp allerede.

Ut på tur

Bojana flyttet til Norge høsten før koronapandemien. Hun besøkte familien i Serbia i mars rett før Norge stengte ned. Hun forteller til Utrop at det var vanskelig å ikke se familien sin. Pandemien var en veldig tøff tid for Bojana.

– Jeg pleier å reise til Serbia to ganger i året.

Siden hun er helsepersonell fikk hun tidlig tilbud om koronavaksine. Hun takket ja til vaksinen, og reiste til Serbia uten problemer.

– Jeg mener at alle burde bidra til dugnaden, sier hun.

Mange var ute i naturen under pandemien. Det var også Bojana. Hun liker å være ute i frisk luft. Orkanger har sjø og skoger.

– Jeg sykler og padler i kano.

Til sommeren kommer søsteren hennes på besøk til Norge. Bojana har planen klar. De skal padle i kano på sjøen. De skal ta tog og besøke Trondheim.

Urettferdig system

Bojana kommer fra et land som ikke er med i EU. Derfor måtte hun få godkjent utdannelsen sin før hun kunne jobbe i Norge. Hun fikk jobben i Norge da hun bodde i Serbia.

– Først måtte jeg klare B2 på alle delprøvene. Jeg måtte også ta en felles prøve for helsepersonell.

Prøven i nasjonale fag var om legemiddelhåndtering, lover, regler og matematikk. Det var ikke en lett prøve.

– Jeg er ikke sykepleier. Derfor var prøven vanskelig for meg.

– Synes du at det er dumt med en felles prøve for helsepersonell? 

– Ja. Det er også urettferdig at vi som kommer fra land utenfor EU må ta en slik prøve. Jeg synes det burde være et påbud for alle uansett hvor vi kommer fra. Slik som det er i dag er det diskriminering. Det er også dumt at Norge ikke bruker ressursene til innvandrere.

Vanskelig å være barn i krig

Da Bojana vokste opp i Serbia, var det krig. Hun husker krigen godt.

– Min drøm var å komme til et trygt land. Jeg fikk angst og traumer. Jeg husker pappa ga oss penger i tilfelle de døde.

Bojana forteller at kroppen aldri glemmer.

– Når jeg hører helikopter og mye bråk, blir jeg alltid redd. Kolleger pleier å ringe meg fordi de vet at jeg har det vanskelig i slike situasjoner.

For Bojana er det en selvfølge å hjelpe andre. Hun tror det er fordi hun har opplevd krig.

– Det var viktigere å vite hva vi skulle spise enn hvor vi skulle reise. I Norge vippser folk hverandre hele tiden. Det pleier ikke vi å gjøre. Vi deler det vi har uten å tenke på at vi skal få noe tilbake.